"Trehørningen nevnes første gang i 1664, da plassen ble solgt av Kronen. Den kom under Hakedals Verk i 1715 og i stattholder Herman Wedel Jarlsbergs eie i 1839. (...)
Selv om Trehørningen ligger vest for herredsdelet, var det likevel til Hakadal plassen naturlig sognet. Før begynnelsen av 1800-tallet ble den da også regnet som en plass under gården Døli i Hakadal.
Det synes noe uklart hvem som var den første kjente brukeren av Trehørningen:
En Ola Olsen står oppført som husmann fra 1703 til 1725, da han døde. Ola var gift med Dorte Svensdatter (*1680-+1713). Men omtrent samtidig finner vi at det blir skiftet efter en Hans Taraldsen (+1723) i Trehørningen, og en svigersønn av ham - Ola Amundsen - sees å ha hatt kontrakt med Carl Robsahm i 1722, som var eier av Døli og dermed også Trehørningen. Men denne Ola Amundsen var visst ikke lenge på plassen.
En Amund Amundsen (*ca. 1694) bodde på Trehørningen 1736. Erik Persen (*1690-+1742), var husmann i Trehørningen frem til sin død. Han ble efterfulgt av Per Kristensen (*ca. 1694-+1774). Hans Pedersen (*1742-+1802) var husmann i Trehørningen frem til året han døde. Han var gift to ganger, og hans siste kone het Mari Persdatter. Hun hadde også vært gift før, og en datter fra hennes første ekteskap, Malene Olsdatter, ble i 1802 gift med Truls Pettersen fra Åneby. (...) Senere dukker navnet Pål Persen fra Bogstadeiet opp, sammen med sønnen Hans (*1823) og svigerdatteren Maria. 1846 er oppgitt som flytteår til Trehørningen (...)"
Den første brukeren på Trehørningen efter at Wedel Jarlsberg overtok, het Andreas Jensen. Han var født i Kristiania omkring 1821, og var sagt å komme fra Riis i Vestre Aker. (...) Hans datter Andrine (*1854) kunne fortelle sine barn at hun var født ved Gørja - og der ligger det da også en hustuft idag, nær utløpet av Kalvsjøbekken, her kan det da ha ligget en plass. Andreas var gift med Petronelle Paulsdatter (*1819). Petronelle var trolig fra Trehørningen. Det sies at de fikk tretten barn sammen. Han drev plassen fra 1858 til 1865, derefter forpaktet han Fyllingen til 1872. (...)" [s. 143-144]

Aabels eierrekke er meget forkortet, se Sollied (1947) s. 119.

Kildekontroll av Aabels opplysninger: 
Erik Persen [Erich Pedersen] kan ikke gjenfinnes begravet i Aker 1742 eller i løpet av de første månedene i 1743, men det er endel kirkebokinnføringer som ikke er tydbare. 1742 var forøvrig et 'katastrofeår' m.h.t. antall døde i Aker. Muligens begravet i Hakadal.
Per Kristensen [Peder Christensen] kan heller ikke gjenfinnes begravet i Aker i 1774 eller i begynnelsen av 1775, og er også muligens begravet i Hakadal.
Spørsmålet er nok om det ikke var to ved navn Hans Pedersen ved Trehjørningen. Allerede i 1738 hadde en Hans Pedersen en datter til begravelse i Aker (ikke funnet døpt i Aker s.å.). Dette kan jo gjerne være en sønn av Peder Christensen (som skal være død i 1774).
Hans Pedersen - som Aabel oppgir skal være f. i 1742, er heller ikke å gjenfinne døpt i Aker i 1742 eller i begynnelsen av 1743, og er tilsynelatende heller ikke å gjenfinne i ft. 1801. Han synes heller ikke begravet i Aker 1802 (kontrollert noen uker inn i 1803).
Ola [Ole] Amundsen var iflg. Aabel på plassen i 1722, mens Amund Amundsen var der i 1736 (Aabel). Omkring 1737 var det imidlertid (fremdeles?) en Ole på plassen (jfr. skriftemål november 1737).

Andre skrivemåter: Trehørningen, Trehiørningen

| Stedsregister | Kirkebøker | Aker - forside |