Historikk: Se Sollied (1947) s. 330-333 (om alle Ljans-gårdene). Stubljan hadde i 1723 én husmannsplass, som i 1762 og 1771 (uten spesifisert navn).
Se også Steffens, Haagen Krog: Hvitebjørn og Stubljan : en norsk gaards og slegts historie; Hvitebjørn og Stubljan 1799-1899; H.K. Steffens, Christiania 1898.

"I lensregnskapene fra begynnelsen av 1600-tallet opføres 4 forskjellige Ljan-gårder:
1. Øvre - i 1599 og ennu i 1618 benevnt Østre-Ljan, av skyld ½ skpd. tunge, tilhørende Sogneprestembedet i Oslo.
2. Nedre - i 1599 og 1625 benevnt Nordre, i 1618 Vestre-Ljan, av skyld ½ skpd. tunge, bondegods.
3. Søndre - fra 1640-årene av benevnt Stub-Ljan, av skyld 1 fj. tunge, bondegods.
4. Lille-Ljan - som først omtales i 1640-årene, hadde en skyld av 1 ½ ort, og tilhørte Kronen. Denne gård nevnes ikke efter 1650, men er muligens identisk med plassen Liabakke som fra 1670-årene lå under Nedre-Ljan og hadde en skyld av 1 fj. tunge.
Også Ljabru, gr-nr. 184, synes oprinnelig å ha vært en part av Ljan. Den nevnes som egen gård først i 1630-årene (...)." (Sollied (1947) s. 331).

"Stubljan nevnes første gang i lensregnskapene 1649-50, året i forveien føres samme bruk op med navnet Søndre Ljan, så gården er tydeligvis blitt utskilt fra gr.nr. 194, Nedre Ljan, på denne tid.
I begynnelsen av 1600-tallet var Oslo-borgeren Christopher Nilssøn Stub - gårdens eponym - eier, fra 1647 Rasmus Søfrenssøn, skylden var ½ skpd. tunge. Efter sistnevntes død tilfalt den datteren Sidsel (Sille) Rasmusdatter som var gift 1. gang med slottsprest på Akershus hr. Jochum Lobes og 2. gang med rådmann i Christiania Peder Pederssøn Müller. Ved sistnevnte ekteskap kom Stubljan og Hvitebjørngodset på samme hånd, og har siden hørt sammen til våre dager.
Efter Peder Müllers død 1714 blev godset (...) på skiftet utlagt til hans yngre sønn stadsmajor Anthoni Müller. Efter hans død 1748 blev Stubljan kjøpt av justisråd Poul Lachmann Vogt som fikk auksjonsskjøte 30. desember 1749. Da han var død 1761 blev gården s.å. utlagt til enken Karen Holter, som 1764 bragte den til sin 2. mann generalløitnant Carl v. Wilster. Alt ved skjøte av 22. januar 1765 solgte han Stubljan til svogeren generalkrigskommissær Peder Holter som lot opføre den store, vakre hovedbygning som eksisterte til nutiden, men brente i 1913.
Efter Peder Holters død 1786 tilfalt Stubljan (...) hans enke Maren Juel som bragte godset til sin 2. ektefelle, genealauditør Ole Christopher Wessel, død 1794, og derefter til sin 3. ektefelle magistratspresident, senere statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz[, som] solgte Stubljan ved skjøte av 1. januar 1799 til major og generalveimester Lars Ingier, gift med Maren Juels brordatter Gjertrud Maren Juel, i hvis slekt godset senere har vært. Efter Lars Ingiers død 1828 gikk Stubljan over til enken og arvedes ved dennes død 1850 av sønnene løitnant Marius Ingier (død 1864) og cand.jur. Helle Ingier, og efter sistnevntes død 1884 av hans sønn Fritjof Ingier. (...)" (Sollied (1947) s. 332-333).

Kommentar: Folk uspesifiserte plass-registreringer under Ljan(sgårdene), se Ljanseie.

Skrivemåter: Stubbeljan, Stubbejan, Stubjan, Stubejan, Stubbelien (1771), Stubbelian, Søndre Ljan

Navnet: "Gaardsnavnet [Ljan], i gammelnorsk form formentlig Ljorn, er visstnok opprinnelig navn på den elv som løper forbi gården. Betydningen er ukjent" (Sollied (1947) s. 330).
"Gårdsnavnet [Stubljan], er sammensatt av slektsnavnet Stub og Ljan (...)" (Sollied (1947) s. 332).

Ft. 1834

"Stubbelian
Ole Erichsen -33
Christian Nilsen - 29
Hans Anstensen - 18
Kirstine Nilsdatter; 33
Olea Olsdatter - 44½
Siri Masdatter - 39
Rangnil Halvorsdatter; 23
(...)
Stubbelian
Frue Ingjer - 62
Leutenant Ingjer - 30
Jomfrue Juul - 22
Amund - Legd
Aslak - Legd
Anders - Legd"
Kilde: "Mandtal over beboerne i Manglerud og Egeberg Fjerdingen", Oslo byarkiv.

Tjenestefolk:
"Stubbelian
Ole Erichsen - 34 [utstrøket]
Christian Nielsen; 28
Hans Andersen; 19
Siri Madsdr: 40
Ranghild Halvorsdr: 34"
Kilde: "Fortegnelse over alle Tjenestefolk i Manglerud og Egeberg Fjerdingen 1834", Oslo byarkiv.

| Stedsregister | Kirkebøker | Aker - forside |ß