Kirkebøker

Litt om Skøyen og husmannsplassene

(Ikke ordinær kilderegistrering som for registreringsenhetene på heimr.net. Dette er en 'artikkel'/oppstilling).

a. Skøyen-gårdene (jfr. Tvedt (2000) s. 394):

Skøyen (gnr. 3 og 4) (i vestre Aker)
(Se Sollied (1947) s. 3-7).

    1. Søndre Skøyen (gnr. 3/1)
        = Skøyen hovedgård
        = Øvre Skøyen
        = Østre Skøyen
        (Nåværende gårdsbygn. plassert på den gl. husmannsplassen Skøyenbråten).

    2. Mellom-Skøyen (gnr. 3/302)
        = Store Skøyen
        = Hoff-Skøyen
        = Vestre Skøyen
        (Den opprinnelige Skøyen gård).

    3. Nedre Skøyen (gnr. 3/59)
        = Søndre Skøyen
        = Maschmanns løkke

    4. Nordre Skøyen (gnr. 4/29)
        = Lille Skøyen

Skøyen (gnr. 144) (i østre Aker, oppr. Store og Lille Skøyen; benevnt "Skøyen, Østre" i ft. 1801)
(Se Sollied (1947) s. 254-256).

    1. Nordre Skøyen (gnr. 144/1)
        = Skøyenbakken
        = Nordre Skøyen hovedgård

    2. Søndre Skøyen (gnr. 144/2)

b.
Tvedt (2000) opplister ingen husmannsplasser u. gnr. 3 og 4, men navnet Skøyenbråten fremkommer implisitt. Under gnr. 144 opplister derimot Tvedt (2000, s. 394) fra 1771 (dvs. husmannsplassoversikten 1771): Braatehuset, Friedrichstad, Tørtberg, Slamperud, Trasop, Grønlien, Krogen, Wetland, Højenhald og Steen.

Ihvertfall navnene Trasop, Vetland og Høyenhall gjenkjenner vi fra idag som beliggende i østre del av Aker, og må ha hørt til gnr. 144.

Knoph (1771) førte imidlertid Braatehuset opp under Skøyen østre, som han dog identfiserer som gnr. 144 (må antageligvis være Skøyen søndre - gnr. 144/2).

Videre førte Knoph opp alle plassene som Tvedt refererer (minus Bråtehuset, se forrige avsnitt) under Skøyen nordre, som han imidlertid identifiserer som gnr. 4. Her er nok gårdsnavnet riktig, men gårdsnummeret feil.

I 1769 førte Knoph (under "Skøyen", uten nærmere angivelse) de samme plassene som Tvedt (2000) refererer under gnr. 144 fra 1771, minus Tørtberg.

I tillegg til de nevnte plassene hos Tvedt (2000), oppførte Knoph (1771) følgende plasser u. Skøyen søndre (gnr. 3):
Steensberg, Braaten, Aasen øvre, Aasen nedre, Sætera. (Både Bråten-, Åsen- og Sæter-plassene kan være vanskelige å identifisere i kildematerialet, da forveksling med andre og like gårds- og plassnavn er sannsynlig).

I 1789 fremkommer det at en plass ved navn Buskerud lå under en av Skøyen-gårdene ("und: Skøy"), u. gnr. 144, Nordre Skøyen i østre Aker. Denne plassen er ikke kjent fra andre kilder. Her var folk fra ihvertfall i perioden 1757-1797. Buskerud er kanskje blant gården(es) 11 husmannsplasser i 1801 (de overnevnte 10 + Buskerud). På Vibe-Irgens kart over Aker fra 1844 er Buskerud inntegnet vest for selve Skøyen, omtrent midt mellom Høienhald og Dalen.

Allerede i 1762 synes det som om Skøyen østre - dvs. Skøyen søndre i østre del av Aker - hadde 11 husmannsplasser. (Manntallet 1762 opplister ingen plassnavn. Oppregningen er også basert på at fattigfolk og leieboere (innerster) ikke var bosatt i egne husholdninger). 

Skøyen-gårdene i de respektive delene av Aker har vært drevet tildels sammen, som kan vanskeliggjøre identifiseringen.