Kirkebøker

Ljan-plasser
(Ljanseie)

(inkl. tjenere m.v.)

Kommentar: Her kun medtatt plassfolk (husmannsfolk) under Ljans-gårdene, uten at det nærmere fremkommer hvilke plasser eller under hvilke av gårdene det er snakk om. Også tjenestefolk ved usikre Ljans-gårder er tatt med. Alle Ljan-gårdene (hhv. gnr. 185 (øvre), 193 (Stubljan) og 194 (nedre) hadde én husmannsplass hver i 1771, alle tre uten navn. I 1723 var det kun Stubljan som hadde husmannsplass. Imidlertid opplyser Sollied (1947, s. 331) at plassen Liabakke (Ljabakke) under Nedre Ljan (gnr. 194) eksisterte allerede fra 1670-årene (muligens identisk med Lille-Ljan som nevnes i 1640- og -50-årene).

1762: Vanskelig å se av manntallet d.å. hvor mange husmannsplasser der var under Ljan-gårdene. Øvre og nedre Ljan ble drevet sammen. På disse gårdene var det tilsammen 15 personer over 12 år. Av disse var seks tjenestekarer, piker og losjerende. Av de fem husfolkene/innerstene er det vanskelig å skille ut antallet husholdninger (slik manntallet er ført), bortsett fra ihvertfall ett par (Christen Nielsøn og Ragnhild Olsdtr.) Det kan være inntil 3 plasser til, men to av personene var fattiglemmer. Ingebor Erichsdtr. var ihvertfall etpar år senere (1764) gift med tjenestekaren (i 1762) Jacob Jensøn.
Under Stubljan var det d.å. tilsynelatende én plass. Der bodde sagmesteren Svend Knudsøn.

Historikk: Se Sollied (1947) s. 330-333 og Oslo-Fjorden (1949) s. 71-75.

Skrivemåter: Ljanseie, Ljansejer, Janseie, Jaenseier, Jaens ejer