"Bestum^[1],[2]

Gårdsnavnet, i gammel norsk form Bersatunir, er sammensatt av mannsnavnet Bersi og tun. Gården er alt i middelalderen delt i to bruk. I følge Akershusregisteret ble en part i begge Bestum-gårder skjenket til Hovedøya Kloster ved et testament av 1277 – testators navn opplyses ikke- I 1296 blev tredjeparten i vestre (nedre[3]) Bestum solgt til samme kloster, og ved et makeskifte fra 1342-43 ervervet dette også 3 øresbol i en av gårdene. Registeret omtaler videre et testament fra 1352-53 hvori Bestum (og Øraker) blev gitt klosteret, - dette gjelder tydeligvis også bare en part i gården. Der nevnes en lagmannsdom fra 1350-årene, hvoretter Bestum skulle tilhøre klosteret, og en kongelig stadfestelse på dommen fra 1374-75. Likeledes siteres et gavebrev til klosteret av 1377, hvorved flere gårder og deriblant Bestum ble skjenket. Også dette brev må gjelde en part i gården. Endelig omtaler registeret et makeskifte av 1428 mellom klosterets abbed og Aske Torgeirsson (senere borgermester i Oslo), hvorved denne fikk bruke Søndre Bestum for sin livstid mot å avstå en gårdpart i Nittedal.

  Ifølge røde Bok eiet Hunaborgs præbend i 1396 1 øresbol i Bestum som Torgeir Bjarnesson (rådmann og lagmann i Oslo i 1350-årene) hadde skjenket. Samtidig eiet Oslo Domkapittel ½ øresbol i gården.

  I lensregnskapene fra 1550-60-årene oppføres begge Bestum-gårder, hver med skyld 1 skpd. Malt, og dessuten ødegården Lille Bestum, med skyld 1 fj. Malt, som Hovedøya Klosters gods. Eiendomsretten var selvfølgelig ved reformasjonen gått over til Kronen og som krongods oppføres også gården senere i lensregnskapene

  På 1600-tallet hørte ødegårdene Søndre og Mellom Rød samt Bjertnes og plassen Vækkerø under Bestum.

  I 1659 blev hele Bestum av Kronen pantsatt til Selio Marselis, en innflyttet hollandsk handelsmann. Han døde 1663, visstnok uten å ha fått skjøte på gården. Hans arvinger overdrog sine rettigheter til København-borgerne Anders Nielsen Bøgvad og Cort Henrik Mercker som også må ha fått skjøte, og som selv ved skjøte av 11. juni 1667 solgte gården videre til Niels Toller (d.y.). Etter dennes død i 1676 kom Øver og Nedre Bestum på forskjellige hender.

Øvre Bestum (Gårdsnummer 5, bruksnummer 1)

Denne gården eides i følge fogedregnskapene fra 1676 til 1695 av ”Sl. Niels Tollers arvinger.”  I 1696 oppføres imidlertid general Hans Ernst v. Tritschler (gift med Niels Tollers datter Anne Cathrine Toller) som eneeier, så der er vel da skiftet mellom arvingene.

  v. Tritschler solgte gården til kjøpmann Peder Iverssøn Rosenberg ved skjøte av 8. april 1697, og han igjen til svogeren Morten Leuch ved skjøte av 30. juli 1703. Denne må ha ført eiendomsretten til firmaet Collet & Leuch, i hvert fall selger han, sammen med sin svoger og kompanjong James Collet, gården ved skjøte av 24. mars 1713 til Christianina-borgerne Hovel Gulbrandssøn og Oluf Willumssøn. Sistnevnte ervervet også Hovel Gulbrandssøn halvdel av gården ved skjøte av 26. oktober 1718 fra Thomas Christenssøn som ektet Hovels enke Marte Hansdatter.

  Ved auksjonsskjøte av 3. november 1733 blev gården kjøpt av veiermester Abraham Preutz, som solgte den til Halvor Jacobssøn Grimelund ved skjøte av 12. februar 1740. Etter hans død ble den ervervet av overvisitør Bertram Petersen ved auksjonsmøte av 1. mai 1743. Da han var død 1793, beholdt enken Anna Maria Bruun, som satt i uskiftet bo, gården inntil sin død i 1812.

  På auksjon 9. april 1812 kjøpte byfogd Weidemann og den senere høyesterettsadvokat N. Aars gården og ved skjøte av 17. februar 1826 ervervet Aars også Weidemanns part. Fra Aars’ enke, fru Anne Kathrine Aars, gikk gården til Engebret Larssøn Hoff ved skjøte av 4. mai 1843.

  Ved dødsboskifte etter ham sluttet 7. februar 1871 arvet sønnen Lars Engebretssønn Hoff gården. Etter hans død 1886 overtok enken, fru Christine Hoff, gården (i følge skjøte av 15. juni 1886.) Den neste eier var bestyrer H. Wang, som fikk skjøte av 17. april 1907, og som solgte gården til skipsreder Arild Nyquist ved skjøte av 10. september 1916.

Øvre Bestum (Gårdsnummer 6, bruksnummer 1)

Denne gården gikk etter Niels Tollers død 1676 over til enken Kristen Andersdatter. Etter hennes død 1701 arvedes gården av svigersønnen general Caspar Hermann v. Hausmann, som døde 1718, hvoretter enken Karen toller overtok den. Etter hennes død 1742 gikk gården over til svigersønnen, oberst Christian Ulrik v. Storm, etter hvis enken, Helene Margrethe v. Hausmann, solgte den til kommerseråd Christian Ancher ved skjøte av 11. juni 1753.

Han solgte gården igjen til Peder Jenssøn Ullern ved skjøte av 18. april 1754. Etter hans død ble den ved skifte sluttet 29. oktober 1783 utlagt til sønnene Jens og Lars Pedersønner med henholdsvis 6 9/11 lpd. Og 18 2/11 lpd. Jens Pederssøn solgte sin part til broren Lars Pederssøn ved skjøte av 25. oktober 1786, men kjøpte senere hele gården av denne ved skjøte av 5. mai 1788.

Etter Jens Pederssøns død kjøpte hans nest eldste sønn, Christopher Jenssøn, sine medarvingers parter i gården ved skjøte av 16. februar 1822 og den ble 24. mai 1848 overtatt av hans enke Kristine Hansdatter Ullern. Ved skifte av disses felles dødsbo 2. september 1851 ble den overtatt av sønnene Jens Peter og Hans Martinius Christophersønner Ullern. I følge erklæringen tinglyst 18. mars 1864 overtok sistnevnte gården som eneeier.  Etter hans død gikk gården over til enken, Karen Ullern, i følge uskiftebevilling av 28. desember 1898 og etter hennes død til barna fru Aagot Galleberg, og Marie, Ragnhild, Hans, Sigrid, Einar og Karen Ullern ved skifteskjøte av 10. november 1915.

Neste eier var Franz Schulz etter skjøte av 1. februar 1915. Etter hans død er de nåværende eiere hans søsken fru Henny Broch, doktor Otto Schulz og frk. Doris Schulz i følge skifteattest av 30 mai 1932.

Tillegg[4]

Den 25. desember 1964 kjøper konsulent Asmund Nedrelid Nedre Bestum Gård av ovennevnte to søsken etter Otto Schultz død, og ved skjøte av 15. november 1996 kjøper Harald og Signe-Lise Styrmoe gården. Harald Styrmoe er sønnesønn av ovennevnte Aagot Barbara Galleberg (født Ullern). Gården er tilbake i familie eie etter et opphold på 80 år. I følge skjøte av 1. august.2001 kjøper datteren Karin Styrmoe og hennes mann Per Øyvind K. Hansen ½-parten av gården.

Julen 2000 blir Thale (25.12) født og januar 2003 (15.1) blir Hennie født. Dette innebærer at de to småpikene Styrmoe-Hansen er 9. generasjon som bor på gården etter at den kom på familiens hender gjennom Peder Jenssønn Ullern 18. april 1754.

  I 2004 vil det være 250 år siden Nedre Bestum Gård kom på familiens hender. I jubileumsåret vil det blant annet bli utgitt en bok om gården og Nedre Bestums historie, opprettet en hjemmeside og avholdt en åpen dag med utstilling."