Kirkebøker

Prosjektet
Akers befolkningshistorie

Prosjektbeskrivelse, omfang, avgrensninger, forbehold, scenarier m.m.

Denne prosjektbeskrivelsen omfatter ikke Sørkedalens bosetningshistorie. Se Erik L. Grøttums egen beskrivelse av Sørkedals-delen.

1. Innledning

Ager er tilgjengelig på www.ager.no. Navnet Ager er en gammel skrivemåte av Aker, bygdesognet som inntil 1948 omkranset byen Oslo. Ager er benyttet for å skille mellom dette prosjektet og andre kjente Aker-navn og –bedrifter (eks. Aker Kværner anno 2003).[1]

Akers befolkningshistorie[2] tar sikte på å registrere, belyse og omtale befolkningshistorien i Aker, med hovedvekt på det man i ettertid kan kalle den alminnelige befolkningen, dvs. leilendinger, gårdbrukere (delvis i motsetning til gårdeiere), husmenn, arbeidere, innerster (leietagere) osv., med vekt på det personalhistoriske og genealogiske. Det vil imidlertid også være fokus på gårder, underbruk, plasser, øyer, områder m.v.

I første omgang er det lagt hovedvekt på kilder fra 1700-tallet, med en del bidrag fra omkring 1830, ikke minst for å belyse utvikling.

I neste omgang er det tenkt at prosjektet skal utvides med perioden ca. 1800-1865, da bygden hadde en voldsom ekspansjon i innbyggertall og aktivitet.[3]

Akers befolkningshistorie  redigeres, utvikles og publiseres av Robert Chr. H. Skogly, og drives som et frivillig ikke-kommersielt hobbyprosjekt. Prosjektet var fra begynnelsen tilgjengelig på Skoglys hjemmesider www.heimr.net, som fra oktober 2003 ble omgjort til www.ager.no. (Mer om prosjektets fremtid m.v. nedenfor).

Sørkedalens bosetningshistorie er f.o.m. oktober 2003 tilgjengelig på/underlagt ager.no, men er fremdeles et selvstendig prosjekt i regi av Erik L. Grøttum. Vi har samordnet domene for å lette tilgjengeligheten til Aker-kildene. Felles prosjektbeskrivelse o.l. vil evt. bli utarbeidet senere.

2. Avgrensninger

2.1 Geografiske avgrensninger

Aker omfattet som nevnt herredet/området/bygden omkring Christiania[4] (1624-1924)[5], og senere Oslo (1925-1948), og ble nedlagt i forbindelse med den omfattende byutvidelsen i 1948. Imidlertid har grensene vært flyttet flere ganger, særlig på 1800-tallet. Sentrale byområder etter 1878 som Sagene og Homansbyen, var deler av Aker inntil byutvidelsen d.å.

Akers befolkningshistories ’naturlige’ nedslagsfelt er alle gårdene, plassene og brukene i de åpenbare bygdeområdene, men også f.eks. øyene, som (i hovedsak) ble benyttet til primærnæring (jordbruk og fiske).

I perioden frem til ca. 1700-1750 var områder som senere ble tett befolket av en ’bylignende karakter’, så som f.eks. Grønland, Sagene, Vika/Ruseløkken, preget av landlige omgivelser med gårdsbruk, spredt småhusbebyggelse, enkle sagbruk og møller o.l. Deretter blir områdene stadig tettere befolket, helt til de fra midten av 1800-tallet blir en del av et større Christiania. Det er imidlertid vanskelig alltid å skille mellom det som må regnes som en ’bydel’ og en ’bygdedel’. Vi har derfor valgt å medta disse områdene (f.eks. bymarken, Grønland, Sagene og Vaterland) i første omgang, - som dekker perioden inntil ca. 1800.

Aker var et lite homogent sogn; bygden var alt fra grisgrente skogsområder (Nord- og Østmarka, som hadde bosetning fra ihvertfall 1600-tallet), daler med jordbruks- og skogsområder (eks. Sørkedalen, Grorudalen), gods (eks. Bogstad, Ljan, Hvitebjørn), relativt store gårder nært byen (eks. Ekeberg, Frogner, Frøen, Kværner, Ullevål), gårder som ble omgjort til bymark på 1600-tallet og senere (eks. Sten og Vøyen), industriområder (eks. langs Akerselven), øyer (eks. Bleikøya, Sjursøya, Ulvøya), løkker (på bymarken og andre steder), forsteder (eks. Ruseløkken, Sagene, Vaterland).

Akers befolkningshistorie dekker m.a.o. hele Aker frem til ca. 1800 (i geistlig henseende), men med hovedvekt på de ikke-bynære områdene. Etter ca. 1800 er det mer naturlig å skille ut de bynære områdene, både fordi byen (Christiania) ’spiser opp’ skillet mellom by og land, og fordi de geistlige Aker-områdene strengt tatt må regnes som en del av et større Christiania. Her får man imidlertid en rekke avgrensningsproblemer: Enerhaugen og Kampen hadde f.eks. tidligere bymessig bebyggelse enn Vålerenga. Det vil ikke være riktig å utelate informasjon om Våler (gård) etter ca. 1800, selv om deler av gårdens eng ble ’oppspist’.

2.2 Periodiske avgrensninger

Akers befolkningshistorie har i første omgang hovedfokus på 1700-tallet. Dette ganske enkelt fordi omfanget av materialet etter ca. 1800 blir meget stort, og vil være arbeids-, tid- og ressurskrevende å gjennomgå.

En må ha i mente at Aker på denne tiden av noe ganske annet enn vi idag kan se og oppfatte. Dette gjelder selvsagt også de generelle historiske fakta[6], som har endret seg radikalt, og som en aldri kan se bort fra i arbeidet med historisk materiale. De gamle gårds-, steds- og plassnavnene lever imidlertid idag i stor utstrekning, som f.eks. bydelsnavn o.l. (eks. Vindern og Østensjø før 1.1.2004).

En alminnelig leilending (gårdbruker som driver gården for andre, men som oftest på fast basis) hadde gjerne sin nærmeste familie på gården, kanskje foruten noen på kår (f.eks. en gjenlevende forelder), et legdslem (f.eks. en fattig ’på rundgang’ mellom gårdene) og etpar unge tjenestefolk. Familien har som oftest mer enn nok med å greie seg fra år til år, og samler sjelden gods og gull av betydning i løpet av et livsløp. Fra begynnelsen av 1700-tallet kommer en rekke husmannsplasser, foruten at mange av gårdene blir delt mellom flere brukere. Dette kommer som et resultat både av tildels bedrede jordbruksmetoder, men ikke minst p.g.a. befolkningsøkningen. Så å si alle i dette gamle bygdesamfunnet måtte regne med store variasjoner i utkomme fra år til år, fra årstid til årstid. Innflyttingen til Aker ble etterhvert også meget stor. Utover på 1800-tallet økte antallet husmannsplasser og underbruk betydelig. Dette holdt seg inn på begynnelsen av 1900-tallet. Da ble det imidlertid store forandringer, ettersom byen vokste og reelle forsteder kom til, med nye behov (gårder ble f.eks. nedlagt etter oppdeminger av vann, eks. Nøklevann i Østmarka, der bl.a. Bremsrud og Sarabråten ble nedlagt, foruten en rekke husmannsplasser). En husmann hadde som regel et lite hus og et jordstykke på gårdens eiendom, men pliktarbeid for husbonden (leiledningen eller selveieren på gården/hovedbølet).

2.3 Kildeavgrensninger

Akers befolkningshistorie vil i første omgang inneholde avskrifter og bearbeidelser fra kirkebøker og skifter, foruten fra allerede publisert kildemateriale (eks. folketellinger) og litteratur.

Etterhvert vil materialet suppleres med andre tilgjengelige kilder, som rettstvister, folketellinger, eldre kilder (DN m.v.), kirkebøker fra nærliggende sogn osv.

2.3.1 Ufullstendighet
Akers befolkningshistorie dataregistrerer (transkriberer, avskriver) bl.a. fra kirkebøker, både fullstendig (for perioder) og ufullstendig (for å samle opplysninger om bestemte folk, områder, gårder e.a.). Dette arbeidet har allerede pågått i flere år, og er delvis tilgjengelig også hos Digitalarkivet.

De fullstendige avskriftene er hva de utgir seg for å være, - fullstendige, med noen nærmere spesifiserte enkeltforbehold.

Vi har imidlertid ikke sett oss i stand til å registrere systematisk fra kirkebøkene fra begynnelse til slutt; dette arbeidet vil være meget tid- og ressurskrevende, og vil måtte strekke seg over år. Mer om dette nedenfor.

3. Scenarier

Hvilken vei Akers befolkningshistorie vil ta, avhenger av en rekke forhold. Prosjektet utvikles idag på ren hobbybasis og er egenfinansiert. Dette medfører stor uregelmessighet i progresjonen av prosjektet, som også vanskeliggjør tidsfrister o.l.

3.1 Som idag

Akers befolkningshistorie vil etter dagens ordning sakte men sikkert suppleres med stadig nye kildeavskrifter og sorteringer, etterhvert også med mer utfyllende kommentarer og slektskapstilknytninger. Dette vil knapt noensinne bli 'ferdig', ikke engang for perioden ca. 1700-1850, men kan danne et meget bredt grunnlag for senere forskere/bygdebokskribenter o.l. Målet er at sidene skal være et aktivt medium for Akers historie, også for bygdens senere historie (fotografier, enkeltkilder og –beretninger osv. også fra perioden 1850-1950).

3.2 Med delfinansiering

Med eksterne finansieringskilder kan Akers befolkningshistorie oppgraderes til nær sagt hvor stort prosjekt en måtte ønske. Det fremste målet måtte være Akers gårds- og slektshistorie, et meget stort, omfattende og langsiktig prosjekt. Uansett finansieringskilder, ressurser o.a. må en nok regne med en 10-års-horisont for gjennomførelsen av et slikt prosjekt.

Det vil bli gitt anledning til enkle annonser på Ager. Disse vil være nokså rimelige, og vil først og fremst finansiere nettleie, bøker o.l. Det vil bli søkt om kommunal støtte til prosjektet. Om dette mottas, vil det bli lagt opp til delmålsetninger (f.eks. registrere alle skiftene for en gitt periode innen en gitt frist og/eller kirkebokinnførsler fra en gitt periode).

3.3 Et større prosjekt

Det vil bli søkt om at Akers befolkningshistorie gjøres til et større prosjekt, med sikte på utgivelse av gårds- og slektshistorie (bok- og nettversjoner), samt nettbaserte historiske tjenester (innsendelse av kilder som berører Aker, tjenester for skolene/undervisning, artikkelstoff, tjenester for engelskspråklige (amerikanske slekstforskere o.a.) osv.).

Dette innebefatter antageligvis både kommunale og private midler for å kunne gjennomføres. Svært mange bygder i landet har skrevet sine gårds- og slektshistorier i løpet av de siste ca. 80 årene (hvorav mange de siste 10), og slektsforskning har antageligvis sitt høyeste aktivitetsnivå noensinne. Kommuner med adskillig færre innbyggere enn Oslo og med trang økonomi har brukt millioner på slike bygdebeskrivelser de senere årene.

Det er meget vanskelig å forutsi omfanget av et slikt omfattende prosjekt. Kirkeboktranskribsjoner alene vil kunne omfatte 10-15 årsverk. I tillegg må tingbøker, skifter, protokoller, litteratur o.l. gjennomgås. Bare gjennomlesning av litteraturen vil nok ta mye tid. Et fullverdig prosjekt vil være såpass omfattende at en fagperson fra univeritetsmiljøet e.l. bør ha det ansvarlige redaktøransvaret, mens en eller flere arbeider med prosjektet. Arbeidsmarkedstiltak o.l. kan evt. benyttes til dataregistrering, tilretteleggelse, sortering osv.[7]

Det er mulig at Christianias befolkning hører naturlig inn i en slik slektshistorie, ihvertfall med tanke på utflytende grenseområder o.l. Noe mer om dette nedenfor.

En mer generell bygdebok (topografi, tidlig historie, foreninger, skoler, byutvidelser osv.) hører muligens også sammen med gårds- og slektshistorien, eller i forlengelsen av denne (og som en utvidelse av Akers historie fra 1918, se avsn. 4 nedenfor).

3.4 Bidragsytere

Ved hjelp av bidragsytere på frivillig basis, vil prosjektet kunne utvides og øke sitt omfang og progresjon. All hjelp mottas med takk![8]

4. Eksisterende materiale

Det er skrevet et vel av litteratur om Christiania, Aker og omegn, men svært lite systematisk og omfattende med fokus på person-, slekts-, plass- og stedsnivå, annet enn for enkeltgårder, enkeltområder eller enkeltperioder.

Idag er det to 'hovedverk' om Aker, Akersgårder fra 1948[9] og Akers historie fra 1918.[10] Akersgårder inneholder strengt kronologiske oversikter over hovedbølenes eierrekker, samt enkelte slektskapsopplysninger. Edv. Bulls Akers historie er en genrell bygdehistorie i ett bind, uten særlig vekt på befolkningshistorien. En kommer selvsagt ikke utenom Oslos historie.

Foruten dette har en store mengder pålitelig og mindre pålitelig litteratur om Aker og bygdens befolkning, utgitt gjennom 200 år. Foruten slektslitteratur, har en f.eks. oppslagsverk (eks. Oslo Byleksikon, Oslos historie i årstall, Østmarka fra A til Å), tidsskrifter (eks. St. Hallvard, Tobias), bøker om enkeltgårder (eks. Stamhuset Ekeberg hovedgård) og bøker om områder o.l. (eks. Nordmarksfolk; Plasser og slekter gjennom 300 år).

4.1 Nettjenester

Et parallelt – og mer omfattende for området – prosjekt pågår allerede for Sørkedalen, Sørkedalens bosetningshistorie, som redigeres av Erik L. Grøttum. Denne tjenesten er fra oktober 2003 tilgjengelig på www.ager.no/Sorkedalen/.

Grøttums Sørkedalens bosetningshistorie dekker hele Sørkedalen, Bogstad og Voksen, samt deler av Nordmarka. Akers befolkningshistorie har dekket noen av plassene m.v. i Sørkedalen/Nordmarka, og det vil i stedsregisteret - og etterhvert i andre kilder - henvises direkte til stedenes/plassenes 'hovedside' under Sørkedalens bosetningshistorie. 

Ole Andreas Lilloe-Olsen planlegger å skrive en bygdebok for Aker, som skal "kartlegge etterkommere etter Akers (og Oslos) opprinnelige bondebefolkning". Målet har vært å få boken ferdig til Aker Sogneselskaps 200-årsjubileum i 2007.[11] Lilloe-Olsen har allerede endel Aker-stoff tilgjengelig på sine nettsider.

Akers befolkningshistorie  er ikke å anse som en konkurrent til Lilloe-Olsens bygdebokprosjekt, og om planen vil realiseres, vil Ager formodentlig kunne være en viktig bidragsyter. (Prosjektet kan imidlertid ikke realiseres innen 2007, slik vi ser det, med mindre ikke svært store ressurser innsettes raskt, om dette skal bli en gjennomarbeidet og kvalitetssikret bygdebok).[12]

5. De enkelte tjenestene og kildene

Hovedkildene kan deles i følgende kategorier:

1) Kronologiske transkriberinger av originalkilder, f.eks. kirkebokinnførsler for en bestemt periode, slik som (alle) konfirmerte 1761-1801 (over 5000 konfirmanter), som avskrevet høsten 2003. Tidl. er bl.a. dåp 1828-34 og konfirmerte 1829-1834 registrert (nesten fullstendig).[13]

2) Innleggelser av kildeavskrifter under respektive gårder, plasser og steder. Dette har vært hovedfokus i starten av Akers befolkningshistorie. Oversiktene er ikke fullstendige.
3) Avskrifter av tidl. trykte artikler o.l.

4) Oversikter over kilder, litteratur (bøker og artikler), linker, gårder, plasser osv. fra div. tidligere publisert materiale.
5) Gjengivelser av kart, fotografier o.l.

5.1 Kronologiske kildeavskrifter

I et større, dekkende prosjekt er det nødvendig med avskrifter av mer eller mindre samtlige kirkebøker o.a. (se ovenfor). Dette er imidl. meget tid- og ressurskrevende, og det er i første omgang relativt lettleselige kilder som er transkribert. (Kvaliteten på f.eks. kirkebøker varierer sterkt, alt fra superb til fullstendig uleselig).

Foreløpig er det kun relativt små deler av det totale kirkebokmaterialet som er skrevet av systematisk og kronologisk (men se under pkt. 5.2 nedenfor).

Kirkebøkene fra Oslo hospitalmenighet (Gamlebyen) innskrives p.t. av Skogly (som redigerer Ager), i første omgang dåp ca. 1735-1815. Dette utføres i regi av KROA/DIS, og vil bli tilgjengelig på Digitalarkivet. I dette materialet finnes mye Aker-stoff (flere gårder i sydøstlige Aker hørte til Oslo i geistlig henseende), som vil bli presentert og omtalt også på Ager.

5.2 Kildeavskrifter, stedsregister

Både ved kronologiske kildeavskrifter og mer tilfeldige gjennomganger av kirkebokmateriale (og annet), knyttes primærkildeavskrifter opp mot utvalgte gårder, plasser og andre steder. Dette gjelder (foreløpig) særlig folk fra (spesifiserte) husmannsplasser og bl.a. øyene, men også enkelte gårder er medtatt. Her er særlig prioritert f.eks. gårder som tidlig forsvant (f.eks. Bremsrud og Jørgensrud), samt gårder av spesiell interesse for undertegnede.

5.2.1 Hvorfor finnes ikke alle gårdene og plassene i stedsregisteret?
Se pkt. 5.2 ovenfor. Ideelt burde selvsagt stedskilderegisteret inneholdt alle gårder, plasser og andre steder, etterhvert som de fremkom ved gjennomgangen av materialet. Dette er ut fra dagens situasjon er uoverkommelig oppgave p.g.a. omfanget (se også pkt. 3 ovenfor). Flere steder vil imidlertid tilkomme i stedskilderegisteret fortløpende.

5.2.2 Er 'alt' registert under de respektive stedene i kilderegisteret?
Nei! Stedskilderegisteret er ikke på noen måte komplett, ei heller for de periodene de dekker, med noen få unntak (jfr. pkt. 5.1 ovenfor).

Ideelt sett skulle man samlet all informasjon som kan knyttes til et sted før publisering. Dette er imidlertid en uhåndterlig oppgave, igjen fordi omfanget er enormt. På hobbybasis vil det ta kanskje et helt liv å samle alle opplsyningene... Derfor har vi valgt å innlegge informasjonen fortløpende (etter gjennomgang), slik at at man ved hvert enkelt sted kan lese av endel av historien, om langtfra 'alt', ei heller for en avgrenset tidsperiode.

Materialet under enkeltsteder vil dog etterhvert systematiseres (se også pkt. 5.2.3).

5.2.3 Slektskapsforbindelser
Slektskapsforbindelser vil bli innlagt under de respektive stedene i stedskilderegisteret. Dette materialet vil ikke bli fullstendig eller omfattende før en evt. utvidelse av prosjektet.

5.3 Avskrifter av trykte artikler m.v.

En rekke avskrifter av trykte artikler blir gjengitt i Ager. Hittil er inntatt f.eks. artikler fra tidsskriftet St. Hallvard (med tillatelse fra Oslo Byes vel), samt enkeltopplysninger fra en rekke bøker, artikler og annet allerede publisert materiale (f.eks. husmannsplassoversikter, gårdoversikter, stedsregistre fra folketellinger m.v.)

5.4 Kildeoversikter m.v.

Etterhvert vil en bibliografi over litteraturen om byen og Aker tilkomme, ettersom kildene gjennomgås.[14]

5.5 Kart, fotografier m.v.

Det er ikke lagt stor vekt på innsamling av kart, fotografier o.l. foreløpig, men dette hører naturlig sammen med Akers befolkningshistorie. Omfanget av materialet vil også avhenge av prosjektets omfang (se pkt. 3 ovenfor).

6. Registreringspraksis

Alle kilder registreres så direkte som mulig, tegn for tegn, bokstav for bokstav. Heller ikke her kommer en utenom enkelte spredte unntak:

a) Vanlig i eldre kilder er dobbel-s, tødler og andre tegn i bokstaver. Eksempler: Foßum = Fossum. Foßum benyttes som skrivemåte i stedskilderegisteret (se pkt. 5.2), men ikke i de fullstendige avskriftene (se pkt. 5.1), fordi materialet registreres i databaser (Ecxel, Access m.v.) som ikke aksepterer ’ukurante’ tegn.

Ennvidere er ó og ö avskrevet ø, og ÿ avskrevet y (eks. Bóÿesen blir avskrevet Bøyesen). Det samme gjelder f.eks. ü (her har man imidlertid noen eksempler på at ü beholdes, som i f.eks. Grüner). I noen tilfeller benyttes også tøddel over bokstaven e: ë (eks. Boël, Joën, Abigaël, Mikaëlis). Her gjelder samme praksis som med dobbel-s (se ovenfor).

I gotisk blir også endel tegn sammenstilt i et eget 'tegn', f.eks. s og t: st. Dette sammenskrives i avskrift.

b) Datter-patronymikonet fremkommer som regel i primærkildene omtrent slik: Hans^dr. Dette blir avskrevet Hansdr. I noen tilfeller er det vanskelig å avgjøre om det følger en r etter d i dr; normalt avskrives dette likevel som dr.
Sønn-patronymet med dobbel-s (eks. Jørgenß) følger praksis som med dobbel-s under a) ovenfor (eks. Jørgenss)

7. Navn

7.1 Eldre navnetradisjoner

Det er skrevet en rekke artikler om historisk navneproblematikk, og det er vanskelig å favne dette i etpar korte avsnitt.[15] Noen momenter er imidlertid svært viktige, og de omtales best ved å lage noen eksempler:

Før ca. 1850 (som er mest aktuelt i denne sammenhengen) finner vi de fleste personer omtalt i kirkebøker o.a. med et treleddet navn, f.eks. Ragnhild Rasmusdatter Smørholet. Dette forteller oss tre ting: Ragnhild er hennes fornavn (døpenavn), og hennes far het Rasmus til fornavn. Smørholet er (antageligvis) hennes bosted på kilderegistreringstidspunktet. Vi må regne fornavnet/døpenavnet som det bærende navnet.
La oss anta at Ragnhild var gift med en Sivert Johannesen Tyrholm, der Tyrholm er et (kjent) slektsnavn. Ragnhild og Sivert var bosatt i Smørhullet, en husmannsplass under gården Holtet.
Ragnhilds navn kan forekomme på en rekke forskjellige måter (eks.):

1) Ragnhild Rasmusdatter Smørholet
2) Ragnild Rasmus^dr Smörhollet
3) Ragnil ved Smørhullet
4) Ragnil Rasmus^dr Holtet-eie
5) Randi Rasmusdtr. [ekte patronym]
6) Randi Holtet-Smørhullet
7) Ragnil Siverts [maritonym]
8) Ragnil Tyrholm

"Etternavnet"
Mange er anno idag opptatt av å vite en persons 'etternavn', slik vi kjenner dette idag, gjerne synonymt med slektsnavn. En kan imidlertid spørre seg av ovenstående eksempel: hva er 'etternavnet'? Enklere blir det ikke om Ragnild f.eks. flytter eller gifter seg på ny...

Vi kan dele opp Ragnhilds navn i tre(/fire) betegnelser:
i) Fornavn/døpenavn,
ii) patronym(ikon)/farsnavn, og
iii) bostedsnavn/-betegnelse. I tillegg kan en f.eks. anføre
iv) slekstnavn, om Ragnhild bruker mannens Tyrholm, eller etablerer Smørhullet som fast navn også etter at hun flyttet til et annet sted (slekten Woxen – opprinnelig fra gården Voksen – er et eksempel på en slik slektsnavnsetablering i Aker).

Hva skrev vedkommende 'seg selv'?
Relevant for stadfestelsen av egennavnet må være en persons egen skrivemåte av sitt navn. Dette er imidlertid relevant all den tid navnebæreren faktisk skriver sitt eget navn[16]; dette var ikke en selvfølgelighet før ca. 1850. Dette viser ikke minst alle dokumentene som er skrevet med 'påholden penn', dvs. underskrevet av en skrivefør i personens nærvær (evt. med personens hånd på pennen, derav uttrykket).

Het så Ragnhild Ragnhild, Ragnil, Ragnill, eller Randi (som ofte ble brukt om hverandre)? Dette er heller ikke så interessant, for problemstillingen er sett med våre dagers øyne. Ragnhild het det hun kalte seg selv og det folk omtalte henne som, dvs. at uttaleformen av navnet var av en helt annen betydning enn i dag, sammenholdt med skrivemåten.

For å gi et eksempel: enkelte navn hadde temmelig begrenset nedslagsfelt/bruksområde. Om en person med et slikt navn (f.eks. Tølløv) flyttet til et annet sogn, der presten ikke kjente navnet noe særlig, og skrev navnet 'feil' (f.eks. Tollef), betyr ikke dette at Tølløv faktisk endret navn. –

Normering
Hvordan skal vi da forholde oss skriftlig til datidens navn? Om dette hersker stor uenighet. Mange mener at navnene skal normeres, og legges tett opp til (helst datidens) uttale, noe en ofte vet svært lite om. Christian bør iflg. disse f.eks. skrives Kristian eller kanskje Krestian. Da må en imidlertid spørre seg: hvorfor ikke like gjerne i tilfelle skrive Kresstjann, som kanskje ligger fonetisk tettest den faktiske uttalen?

Jeg er imidlertid av den oppfatning at eldre navn bør gjenspeiles i eldre skrivemåter. Det nærmeste vi kommer en autentisk 'korrekt' skrivemåte av navn, var samtidens skrifttolkning, f.eks. prestens innførsel i kirkeboken, - som Christian. Uttalen av navn (to med det samme navnet kunne f.eks. ha ulik uttale av det, om de f.eks. var fra ulike sosiale lag eller forskjellige deler av landet) blir dessuten ofte ren spekulasjon, og bærer også preg av gammeldags samnorsktankegang.

Dansk
Navnene vi skriver blir dermed nokså danske, vil enhver hevde. Mitt eget navn – Robert Christian – må kunne ses på som et delt fransk/dansk navn, språklig sett, men man oppfatter likevel ikke navnet som ikke-norsk idag. Selv uttaler jeg navnet "Ro:bert Kristian", som ligger tett opp til skrivemåten, mens andre kan uttale det f.eks. "Råbbert", uten at jeg mener det rettferdiggjør en omgjøring av skrivemåte.

Blir det da uproblematisk å 'velge' et navn blant skriveformene? Langt ifra. Det fantes ingen rettskrivning(snorm) på denne tiden, noe som også illustreres ved at nesten alle prester skriver de samme navnene ulikt, - endog like under hverandre i en kirkebokside!

Alle de overnevnte skriveformene av Ragnhild Rasmusdatters navn kan forekomme i f.eks. kirkebøkene, endog nedfelt av samme prest.

Normeringsvalg
I hovedsak vil jeg benytte selve dåpsnavnet – slik det er innført i kirkeboken - som hovedform. Dersom dette avviker sterkt fra senere bruk av navnet, velges som regel den tydelig foretrukne formen fremfor dåpsnavnet. Dette gjelder også hvis dåpsinnførselen åpenbart er feil, misforstått eller utypisk innskrevet.

I Ragnhilds tilfelle vil navnet ofte forekomme også som Ragnil eller endog Randi. Ragnil og Randi oppfattes nok som tildels det samme navnet, og kunne nok bli brukt om hverandre. Det kan også tenkes at Randi var navnet, mens det alltid likevel ble innført som Ragnhild/Ragnil i kirkebøkene. Dette forsvarer likevel ikke Randi som hovedform i dette tilfelle, all den tid Randi kan være et selvstendig navn. Dette gjelder mange navn: Sivert/Syver/Sjur, Ole/Ola, Paal/Poul/Paul, Kari/Karen, Ellen/Eli, osv.

Konsekvent håndtering
Det er ikke enkelt å håndtere denne problematikken 100% konsekvent, og dette bør heller ikke være noe problem all den tid man er klar over problemstillingene.

Enkelte skriver til meg og vil 'rette' opplysninger i avskrevet materiale, eller ønsker normering av navn, slektsnavn o.l. Dette er imidlerid uaktuelt, og ikke i tråd med tro gjengivelse av kildene.

Ytterligere navneformer
En kan i tillegg til de overnevnte støte på ytterligere navneformer (eks.):
9) Smørholet-Ragnil [muntlig form]
10) Rasmus-Ragnild [muntlig form]
11) Ragnil Johannesen

At Ragnhild i 11) har fått mannens patronym som et slags slektsnavn (uekte patronym), indikerer begynnelsen på etablering av faste slektsnavn. Felles slektsnavn begynte å gjøre seg gjeldende allerede før 1800 (før den tid førte gjerne ektefolket sine egne slektsnavn, mens barnene fikk farens), særlig i byene, mens fremveksten av patronymer til felles slektsnavn skøt fart først etter ca. 1850, først i byene og bynære områder. På landet skjedde mye av denne overgangen først på begynnelsen av 1900-tallet.

En skulle tro at Tyrholm i vårt eksempel ville bli felles slektsnavn for Ragnhild og mannen Sivert. Sivert var imidlertid husmann, og ble kanskje både bedt om å holde lav profil m.h.t. slektsnavnet, men også avholdt han seg selv fra å bruke det, da det kunne synes som om han ville gjøre seg 'flottere' enn han faktisk var. Navn var nok ikke mindre 'snobbete' i tidligere tider enn det er idag. –

7.2 Patronymproblematikk

De fleste i registreringsmaterialet har patronymikoner, enten alene eller (nokså sjeldent) sammen med slektsnavn. Dette er bygget på farens fornavn, i noen tilfeller på morens (matronymer, der f.eks. farens fornavn er ukjent). [17]

Patronymikonene kan fremkomme på en rekke måter i primærkildene:

Datter av Johannes: Johanes dr, Johanesdr, Johannesdr, Johannesdaatter, Johs.dr, endog Hansdr (!) osv.

Sønn av Sivert: Sivertsen, Sivertsøn, Siverssen, Siverss, Sjursen, Siurß osv.

7.3 Stedsnavn

For stedsnavn gjelder for en stor del av de samme problemstillingene som nevnt ovenfor ad. personnavn og andre navn. Hva het husmannsplassen(e) Hullet, Hølet eller Holet egentlig? Svaret er: alle variasjoner, og flere til! Her er det ikke minst hvem som omtaler stedsnavnene, som avgjør uttale- og skriveformen.

I hoveddelen – registreringsenhetene – har vi foreløpig valgt å stort sett bruke hovedformene etter Akersgårder (1948), og ellers etter skriveformer folk flest gjenkjenner. Imidlertid blir ulike skriveformer for samme navn registrert under de respektive ressursene. Senere vil hovednavnene knyttes mot offisielle skrivemåter som hovedformer.

I noe større grad enn for personnavn, kan en forsvare å normere stedsnavn, rett og slett fordi de samme stedsnavnene er eller har vært i levende bruk helt frem til våre dager. [18]

[Prosjektbeskrivelsen vil bli korrigert, endret og tilføyet løpende, etter behov.]

Oslo, 2. okt. 2003 / 22. okt. 2003