Sørkedalens bosetningshistorie
[en del av www.ager.no - Akers bosettingshistorie]
Hjem Søk Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Trehørningen | ||||
| Trehørningen
Ressurser
|
Trehørningen ligger mellom vannene Trehørningen og Langvann i den østre delen av Nordmarka, tett ved grensen til Hakadal i Nittedal kommune. Nittedal var på 1700-tallet en del av Skedsmo, og omfattet den gang både dagens Skedsmo, Lørenskog og Nittedal. Brukerne på Trehørningen hadde betydelig kortere vei til Hakadal kirke enn til Aker kirke, og av den grunn har de spesielt i eldre tider utført mange kirkelige handlinger der og ikke i Aker. Brukerne på plassen ser også ut til å være mer knyttet til Hakadal/Nittedal enn Aker. Plassen ligger ganske ensomt til og nærmeste naboer i sør er rundt 5 kilometer unna (Liggern og Tømte). I nord er det imidlertid "bare" 2-3 kilometer til Kroksund, Mago, Magobraaten og Bakken (av disse plassene ligger kun Kroksund i Aker, de øvrige i Nittedal). Stedsnavnet er også skrevet Trehjørningen eller Trehiørningen, og i kirkebøkene for Skedsmo/Nitedal ofte også 3hørningen! Plassen nevnes ikke i matrikkelen 1723 (dvs. i Aker-delen av matrikkelen, men kan altså finnes for Nittedal), manntallet 1762 for Aker eller ved husmannstellingen 1771 for Aker. Imidlertid var plassen bebodd så tidlig som 1707! Dette virker i utgangspunktet merkelig, men skyldes nok at Trehørningen var husmannsplass under Døli i Hakadal, og dermed ikke ble "regnet" til Aker. Situasjonen i så måte var altså omtrent den samme som for Langlia på den andre siden av Nordmarka, men med motsatt fortegn. Langlia lå i Norderhov, men var eid fra Aker og lå nærmest Aker, og fikk derfor et tettere forhold til Aker enn til hjemkommunen/herredet.
Første bruker på Trehørningen ser ut til å ha vært Ole Olsen (før 1680-c.1725). Også bygdeboka for Hakadal og Nittedal trekker den samme konklusjonen, og skriver at Ole var på Trehørningen fra 1703 til 1725. Ole Olsen var 1.gang gm. Dorte [Dordi] Svendsdtr c.1680-1713. Begges opphav er ukjent. I kirkebøkene er Ole Trehørningen nevnt første gangen 1707 ved begravelsen av sønnen Nils 5 1/2 mnd. gml. I den forbindelse står det anmerket i kirkeboken for Skedsmo; "Moderen kom udi u?verende ? hun opvaaknede laa barnet død hos hende.” Hun blir absolvert 2 okt 1707 for å ha ”ligget sit barn uformodentlig i hjel”. I de følgende 10-15 årene nevnes Ole eller familien regelmessig til Trehørningen, noen ganger med fullt navn, noen ganger bare med fornavn og stedsnavn. Dorte [Dordi] Svendsdtr, Ole Trehørningens "qvinde" døde november 1713, 33 år gml. Det var skifte etter Ole Trehørning på Døli i Hakedalen i Nittedalen 17.3.1725 (registrert i Nedre Romerike Skifterett). Skiftet viste at Ole da hadde 3 gjenlevende barn (arvinger), alle med hans første kone som ikke navngis i skiftet. Enke var Anne Olsdtr. Skiftet viste en brutto formue på 26 riksdaler, men en netto "gjæld" på 38 riksdaler, altså et fallittbo. Ole Olsen og Dorte [Dordi] Svendsdtrs barn;
Drøyt 2 år etter at hans 1.kone døde - i desember 1715 - vies Ole Olsen og Anne Olsdtr (ukjent opphav) ifølge kirkeboken for Skedsmo. De fikk sønnen Ole på Trehørningen i 1717. Ole "junior" må ha dødd før faren siden han ikke nevnes ved skiftet etter Ole "senior" i 1725. I følge bygdeboka for Hakadal og Nittedal fikk Ole og Anne 2 barn som begge døde som små. Ole Olsen og Anne Olsdtrs barn;
I 1712 dukket det opp en annen familie på Trehørningen i tillegg til Ole Olsen. De var kanskje inderster, siden de var der samtidig med Ole Olsen, men det er ikke åpenbart da informasjonen om dem er en smule mangelfull. Else og Maren Trehørningen var 1712 faddere for Lisbet, en datter av Nils Larsen? fra Wærket (Hakadal verk). Hakadal og Nittedal bygdebok refererer videre til et skifte i Aker datert 20.10.1723. Avdøde var Hans Haraldsen (ref. Collett Aabel som nevner Hans Taraldsen i sin bok "Nordmarksfolk"). Enke etter Hans var Else Jakobsdtr c.1657-1737, mao. trolig den samme Else som var fadder i 1712. Kirkebøkene har lite informasjon om denne familien, men det skyldes trolig at de allerede var ganske gamle da de kom til Trehørningen. Else Jakobsdtr døde 90 år gml. på Trehørningen 1737, men den aldersangivelsen er trolig minst 10 år for høy ift. døtrenes alder. Både Else, Hans og Maren Trehørningen er faddere ved barnedåp i Hakadal ved flere anledninger, bl.a. 1715, 1717 og 1720. Hans og Else hadde ifølge skiftet etter Hans 1723, 2 barn;
En Lisbet Olsdtr Trehørningen fikk før øvrig i 1718 en sønn utenfor ekteskap med "kullbrenner Per Henriksen fra Aker". Bygdeboka for Hakadal og Nittedal mener Lisbet kan ha vært søster av Ole Olsen Trehørningen. Høres fornuftig ut, men er vanskelig å verifisere. I 1719 ble Birte Jensdtr, 14 år begravet fra Trehørningen. Ole Amundsen c.1695-1739 og Allet Hansdtr før 1695-, datter av forrige bruker (ev. inderst eller delbruker) Hans Haraldsen. Ole Amundsen var kanskje fra plassen Fjellet under Nannestad prestegård på øvre Romerike. Denne mulige antagelsen skyldes at Nittedal og Hakadal bygdebok skriver at en Anders Amundsen c.1694- i 1736 var på Trehørningen, og at han hadde familie på oven nevnte plass. Navnelikheten er jo påfallende og da lite i denne verden er tilfeldig, så kan jo Nannestad være en retning å lete for den som er interessert i Amundsen-familien på Trehørningen. Ingen barn er kjent fra ekteskapet mellom Ole Amundsen og Allet Hansdtr, bortsett fra muligens et barn (navnløst) av Ole Trehørningen født 1722 (kan også ha vært sønn av Ole Olsen Trehørningen). Ved flere anledninger, bl.a. i 1737, dukker det opp personer på Trehørningen som det er vanskelig å koble med familiene på Trehørningen; 18.mars dette året ble den 66-årige Karen [Kari] Olsdtr Trehørningen begravet ifølge kirkebøkene for Skedsmo. Heller ikke bygdeboka for Hakdal og Nittedal aner hvem dette kan ha vært. Senere samme år, den 10.november, skrifter Maria Nilsdtr i Aker kirke for begått leiermål med Ole Trehørningen. Det er ikke funnet noen passende dåp i Aker eller Skedsmo for dette barnet. Ole Trehørningen må vel trolig være identisk med Ole Amundsen gm. Allet Hansdtr (?), mens Maria Nilsdtr er ukjent. Sommeren 1738 var Hans Pedersen og Anne Olsdtr på Trehørningen da datteren Karen [Kari] Hansdtr ble født. Hun døde samme høst bare 14 uker gml. (ref. kirkebøkene for Aker). Denne familien nevnes kun til Trehørningen denne ene gangen. Det er imidlertid noen poenger som bør omtales; Barnets navn Karen [Kari] var altså det samme som den Karen [Kari] Olsdtr som døde på Trehørningen 66 år gml. året før. Altså en mulig navneoppkalling som i tilfelle tyder på slektskap. Et annet poeng er at Anne Olsdtr - Ole Olsen Trehørningens kone (som var i live ved skiftet etter ham 1725) - kanskje kan være identisk med "denne" Anne Olsdtr. Dessverre er navnene alt for vanlige til at det kan gjøres noen velbegrunnete antagelser. Uansett, hvis Ole Amundsen (død 1739) var oppsitter på Trehørningen fra 1722 til sin døde 1739, må vel Hans Pedersen ha vært inderst og ikke oppsitter? En annen mulighet er at det var 2 brukere på Trehørningen fra minst 1712, ref. Ole Olsen Trehørningen og Hans Haraldsen Trehørningen som er omtalt ovenfor. Det er ellers en god mulighet for at Hans Pedersen Trehørningen (1738) er identisk med den Hans Pedersen som døde 40 år gml. på Goslungen i Nordmarka 1740 (begravelse 4.mai ifølge Aker kirkebok). Det er imidlertid ikke lett å bevise da det også (foreløpig) mangler mye informasjon om Goslungen. I 1740 nevnes Erik Pedersen c.1690-1742 til Trehørningen for første gang. Han var på plassen i et par år til han døde 52 år gml. i 1742 (ref. bygdeboka for Hakadal og Nittedal). Skiftet etter Erik Pedersen ble holdt på "Døli i Hakedalen i Nittedal, plads Trehørningen" 12.9.1742 og er registrert i Nedre Romerike Skifterett. Enke var Katrine Jonasdtr c.1706-1742 (eller Jonsdtr som det er gjengitt i H&N bygdebok). Katrine Jonsdtr døde ifølge bygdeboka 36 år gml. samme år, altså 1742. Begravelsene (for Erik og for Katrine) er imidlertid ikke funnet i kirkebøkene for Skedsmo. Ifølge skiftet 1742 hadde Erik og Katrine følgende barn;
Merk at boet hadde gjeld! Brutto 28 riksdaler 3-9, men netto gjæld 2 riksdaler –6. Gjelden var altså ikke spesielt stor. 27.8.1741 i Aker, døper Anders Evensen Trehørningen og Inger Jensdatter sin sønn Even. De er ikke omtalt i Hakadal og Nittedal bygdebok, men Inger kan kanskje ha hatt en tilknytning til Trehørningen. Noen Jens er riktignok aldri omtalt der, men i 1719 begravdes Birthe Jensdatter Trehørningen,14 år. Kanskje en søster? De nevnes kun denne ene gangen til Trehørningen. Et interessant moment er nok en gang at det altså var 2 familier på Trehørningen samtidig. Erik Pedersen var der 1740-1742 og altså Anders Evensen i 1741. To bruk, eller oppsitter og inderst? Neste bruker på Trehørningen ble opphavet til en slekt som ble lenge på plassen. Peder Kristensen c.1694-1774 kom kanskje til Trehørningen så tidlig som 1742, men kan første gang kobles noenlunde sikkert til plassen i 1747. Navnet på hans kone er ikke kjent (aldri nevnt!), så det er mulig han var enkemann allerede da han kom til plassen. Det yngste barnet (sønnen Hans) ser ut til å være født i 1741, så Peders kone må altså ha vært i live på det tidspunkt. Det er heller ikke avdekket hvor Peder kom fra. Hakadal og Nittedal bygdebok har ingen informasjon om ham før perioden på Trehørningen, og det er et typisk tegn på at han ikke var fra Hakadal eller Nittedal. Dokumenteringen av Peders tilstedeværelse på Trehørningen er ellers i stor grad basert på hendelser knyttet til hans antatte barn og dermed heftet med en del usikkerhet. Imidlertid viser kirkebokinnførslene knyttet til "barna" fra Trehørningen en sammenheng gjennom fadderskap til hverandres barn, og det tyder på slektskap. Det er ikke mange innførsler som er registrert de første årene; Mari Pedersdtr Trehørningen var fadder ved barnedåp i Hakadal 1747 (2 ganger) og 1749. Kirsti Pedersdtr Trehørningen - var fadder i barnedåp i Hakadal 1757 (se også informasjon om barna lenger ned). Nesten all informasjon om Peder Kristensen og hans antatte barn er for øvrig hentet fra kirkebøkene for Skedsmo og bygdeboka for Hakadal og Nittedal. Det er ikke mye som er registrert i Akers kirkebøker om Trehørningen i denne perioden. Peder hadde følgende (antatte) barn;
Peder Kristensen døde som enkemann, 80 år gml. på Trehørningen januar 1774. Det ble Peder Kristensens yngste sønn Hans Pedersen c.1741-1802 som overtok Trehørningen etter faren. Han ble gm. Ellen Kristensdtr c.1737-1791 (ukjent opphav) omkring 1760/61. Vielsen er ikke registrert i Hakadal/Nittedal (Skedsmo), og det tyder på at bruden var utenbygds fra, f.eks. fra Aker eller Hadeland. Da kirkebøkene for Skedsmo dessverre mangler dåpsinnførsler for perioden 1759/60 til ca.1777 så er det lite informasjon om familien i denne perioden, hvor også de fleste av deres barn ble født. Vi vet derfor ikke med sikkerhet om de bodde på Trehørningen på denne tiden, eller om de først overtok da Peder Kristensen døde. Det er også en mulighet for at det var Hans' storebror Gulbrand Pedersen som drev Trehørningen fra han giftet seg 1765 til han døde 1768. Fra 1778, da Hans og Ellens yngste sønn Syver ble født, var de iallfall på Trehørningen. Ellen Kristensdtr døde 1791 på Trehørningen og Hans giftet seg kort tid etter med Mari Pedersdtr c.1746-1806 (mer om henne nedenfor). Hans Pedersen selv døde mars 1802 og prestens nøyaktige aldersangivelse i kirkeboken med år og måneder tyder på at han var født i desember 1741. Det var skifte etter Hans Pedersen på Trehørningen "Nordmarken i Aker, plass Trehiørningen" 6.8.1802 (Aker skiftrett). Skiftet viser at han etterlot seg 7 barn i alderen 10 til 39 år (!), 6 fra 1.ekteskap og 1 fra 2.ekteskap, samt en gjeld på 168 riksdaler (mange skifter på Trehørningen ser ut til ha endt med gjeld, ref. skiftene 1725 og 1742 ovenfor...). Hans Pedersens barn med Ellen Kristensdtr;
Det er i og for seg påfallende at ingen av barna er oppkalt etter Hans' angivelige far Peder Kristensen. Men uansett årsaken (f.eks. at en tidlig Peder døde ung og ikke er oppdaget), så kan det imidlertid ikke si noe mer om Peder Kristensen virkelig var far til Hans, siden oppkallingen var etter farfar og det var i Hans' tilfelle likefullt Peder selv om det ev. ikke var Peder Kristensen. Hans Pedersens 1.kone Ellen Kristensdtr ble begravet 7.august 1791, og allerede 29.oktober forlovet han seg med Mari Pedersdtr c.1746-1806. En uvanlig kort sørgetid! De ble viet 14.november 1791. Det mangler riktignok Trehørningen som stedangivelse ved forlovelse/vielse men det er ingen andre passende kandidater i Skedsmo eller Aker ifølge kirkebøkene. Mari Pedersdtr skal ifølge Hakadal og Nittedal bygdebok ha vært søster av Ole Pedersen Høybraaten. Det kan stemme noenlunde med at hun bodde på Grorud-eie (i Aker) ved vielsen. Mari hadde vært gift tidligere med en Ole (ukjent etternavn) og hadde barna Malene og Peder med ham. En Peder Olsen c.1778- ble 16 år gml. konfirmert fra Sandungen i Nordmarka høsten 1794, det var trolig "denne" Peder. Malene Olsdtr c.1780-, ble 16 år gml. konfirmert fra Trehørningen våren 1796. Malene ble senere kone på Trehørningen og er nærmere omtalt nedenfor. En viktig årsak til at Hans Pedersen og Mari Pedersdtr ble gift såpass hurtig etter den første konas begravelse, var at Mari var blitt gravid! Iallfall kan man anta det ut fra dåpstidspunktet til deres datter Berte som ble døpt 22.juni 1792, som skulle tilsi en unnfangelse i september (de ble forlovet 29.oktober). Ved Bertes dåp var ingen av Hans Pedersens barn faddere, så kanskje de syntes det hele hadde godt for fort? Berte var c.45 år da datteren ble født og ble deres eneste barn;
Etter at Hans Pedersen døde i 1802 var Mari Pedersdtr og hennes voksne barn og stebarn (og minstedatter) på Trehørningen noen år, før Mari døde på Trehørningen 60 år gml. i 1806. Allerede høsten 1802 hadde imidlertid Malene Olsdtr c.1780-, Mari Pedersdtrs datter fra 1.ekteskap, giftet seg med tjenestegutten Truls Pedersen [Pettersen] c.1773- fra Åneby i Nittedal. Det stemmer med folketellingen 1801 hvor Truls Pedersen 27 år var tjenestekar på Åneby i Hakadal sogn i Nittedal. Truls og Malene ser ut til å etablert seg på Trehjørningen og var trolig oppsittere der fra 1802 til minst 1814 (ev. fra 1806 da Mari Pedersdtr døde). Truls og Malene hadde i hvert fall de følgende barna (det har trolig vært flere);
Manntallet 1841-42 for Maridalen og Nordmarka viser at det bodde en husmann ved navn Truls Pettersen på plassen Grønlien i Maridalen. Han var enkemann og 69 år gml. På samme plass var datteren Marte Trulsdtr 35 år og ektemannen (også hans husmann) Johannes Gulbrandsen 39 år (vanfør og fattig), samt barna Elen Torine 15 år, Gunild 12 år og Martin 5 år. Dette var trolig Malene Olsdtrs enkemann. Det sannsynliggjøres bl.a. av sønnen Gulbrands konfirmasjon i Aker kirke 1829, hvor Truls Pettersen og Malene Olsdtr er oppgitt som foreldre. I årene 1820 og 1823 er det registrert 2 barnedåp i Aker kirkebok på Trehørningen. Foreldrene var Anders Andersen og Marie Pedersdtr. Har ikke med sikkerhet klart å lokalisere opphavet til dette ekteparet, men en vielse i Aker 1818 mellom Anders Andersen og Marie Pedersdtr på Braaten i Nordmarken (begge 27 år) som sannsynlig gjelder dette ekteparet tilsier at brudgommen kan ha vært sønn av Anders Jørgensen Blankvannsbraaten, og bruden datter av Peder Jordsen Hakloa (se kommentar nedenfor). De var i tilfelle født hhv. c.1793 og 1789. Deres barn;
Fadderne ved barnas dåp kan muligens gi noen indikasjoner på morens opphav. Paal [Paul] Pedersen, Gulbrand Pedersen og Halvor Pedersen [Persen] er trolig identisk med Peder Jordsens sønner fra Hakloa. Alternativt var de faddere pga. vanlig naboskap, eller ev. ikke identiske med brødrene fra Hakloa. Uansett, så åpner dette for muligheten for at barnemoren Marie Pedersdtr på Trehørningen kanskje var identisk med [Anne] Marie Pedersdtr 1789-, søster av de oven nevnte brødre fra Hakloa? Anne Marie Pedersdtr Hakloa ble allerede ved folketellingen 1801 kalt Mari Pedersdtr, så overgangen er ikke spesielt stor. Må naturligvis undersøkes nærmere... Mellom 1823 og 1837 er det så langt ikke kjent hvem som var på Trehørningen. Brukere på Trehøningen fra 1837 var Paal Pedersen 1785-1857, sønn av Peder Jordsen Hakloa, og Kari Hansdtr c.1775-1861, datter av Hans Pedersen Trehørningen. Paal Pedersen er i Collett Aabels "Nordmarksfolk" kalt "Pål Persen" og det er sikkert riktigere ift. til den lokale uttalen. Disse web-sidene velger uansett å benytte den standardiserte formen Paal for navnene Pål, Paal, Pofuell, Povel, Paul, Poul i perioden før c.1900 og den standardiserte formen Peder/Pedersen for Per, Peer, Peder, Petter (se nærmere forklaring på hovedsiden). Paal Pedersen og Kari Hansdtr ble gift i Aker kirke des.1813 da Kari var c.38 år og Paal altså omkring 10 år yngre. De var på Paals hjemplass Hakloa da eldstedatteren Anne Kristine ble født 1814. 1816 var de på "Nordmarken" og 1820, 1823 og 1829 nevnes de til Fortjernsbraaten i Nordmarka ved 3 x barnedåp og 1 konfirmasjon. Til tross for Karis høye alder ved vielsen rakk de å få 4 barn;
[mer informasjon kommer senere]
|