Sørkedalens bosetningshistorie
[en del av www.ager.no - Akers bosettingshistorie]
Hjem Søk Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Lørenseter | ||||
| Lørenseter Kronologisk brukeroversikt
|
Lørenseter ligger v/tjernet av samme navn, nord for Aurtjern og rett øst for Blankvann (m/Blankvansbraaten og Slaktern). Ullevaalseter (og tidligere Vindernseter) er de nærmeste plassene i sør/sør-øst. Som navnet antyder var dette en gammel setervang for Løren gård i Østre Aker. Det kan virke merkelig at Løren gård skulle ha seter så langt unna gården, men forklaringen er ifølge Collett Aabels bok "Nordmarksfolk", at Lørenseter ble til som erstatning for Lørens gamle seter - Lørenskog - v/Movann øverst i Maridalen. Løren mistet sin gamle seter ifm. godssamlingen midt på 1600-tallet. Lørenseter nevnes i 1760 som "Løren Sætter Wang". Første bruker på Lørenseter skal ifølge "Nordmarksfolk" ha vært Haagen Nilsen 1673-1758 og det skal ha vært fastboende her 1736. Collett Aabel nevner imidlertid ikke hvilke kilder som ligger til grunn for å si at Haagen Nilsen var på Lørenseter og at plassen var bebodd 1736. Matrikkelen 1723 har ingen informasjon om Lørenseter. Heller ikke ved manntallet 1762 eller ved husmannstellingen 1771 nevnes plassen. Løren hadde for øvrig ingen husmannsplasser 1771. Imidlertid har kirkebøkene for Aker en rekke innførsler med personer knyttet til Lørenseter, også i tiden før 1762/1771. En av brukerne het Johannes Haagensen og nettopp Haagensen-navnet styrker det som står i "Nordmarksfolk" angående Haagen Nilsen Lørenseter, som sikkert var Johannes Haagensens far. En annen Haagen i Nordmarka - Haagen Pedersen på Sandungen (død c.1726) - hadde ingen sønn ved navn Johannes ifølge skiftet 1726. Fra Aker kirkebok; 1736: Marte Monsdtr 17 år fra Lørenseter konfirmeres
etter påske Deretter er det en periode hvor Lørenseter ikke er nevnt i kirkebøkene. Først i 1772 er plassen nevnt på nytt. Det er selvfølgelig mulig at enkelte innførsler (i kirkebøkene) vedrørende Lørenseter er oversett, men fraværet passer i og for seg bra med det faktum at Lørenseter ikke er å finne i 1762-manntallet eller i husmannstellingen 1771. Lars Olsen og Ingeborg Jensdtr (Iversdtr) nevnes altså 1748, men er ellers ukjente. Tosten Lørenseter (som var forlover v/vielsen 1752) og Ragnhild Halvorsdtr som døde 1752, 52 år gml. var kanskje gift og brukere på plassen, men det blir bare spekulasjon uten mer informasjon. Johannes Haagensen (før 1732-) og Kirsti Gulbrandsdtr (før 1732-) var på Lørenseter i perioden 1752-1758. Det er nærliggende å anta at Johannes var sønn av Haagen Nilsen, første bruker på plassen, men det er vanskelig å få verifisert. Johannes og Kirsti (hvis opphav så langt er ukjent) fikk minst 3 barn ...
Dette ekteparet er trolig identisk med en mann og kone med samme navn som ved manntallet 1762 var husmannsfolk på en plass under Høybraaten i Østre Aker. Som nevnt over var det tilsynelatende ingen brukere på Lørenseter ved manntallet 1762 og husmannstellingen 1771. Neste brukerfamilie ser derfor ut til å ha vært Jørgen Hansen c.1733-ett.1801, sønn av Hans Jensen og Dorte Jørgensdtr fra nordmarksplassen Kamphaug. Kamphaug ligger på østsiden av Skjærsjøen, med Lørenseter, Vindernseter og Ullevålseter som nærmeste naboplasser på vestsiden siden av Skjærsjøen. Jørgen ble konfirmert 21 år gml. fra Kamphaug etter nyttår 1757 sammen med broren Isak, og bodde også på Kamphaug hos foreldrene ved manntallet 1762. Det var den eldre broren Jens Hansen som overtok Kamphaug etter foreldrene. Jørgen var soldat da han i 1763 gm Berte Andersdtr 1743-ett.1801, datter av Anders Pedersen og Berte Arnesdtr Fyllingen. Faren døde da hun var 1 år gml. og moren flyttet i 1762 (m/sin 3.ektemann Ole Olsen) til Sandungen i Nordmarka (der Berte også bodde v/vielsen 1763). Jørgen og Berte nevnes til Lørenseter første gang v/sønnen Jakobs dåp 1772. I 1765 var de på Fyllingen da sønnen Anders ble født (Bertes søster Guri Andersdtr og mannen Anders Olsen var da oppsittere på Fyllingen). Jørgen Hansen og Berte Andersdtr var på Lørenseter så sent som ved folketellingen 1801. Etter den tid er hverken de eller deres barn å finne (trolig flyttet, ev. døde), med unntak av den nest eldste sønn Hans Jørgensen, som var på Lørenseter da han ble gift 1805. Merk for øvrig at Jørgens alder ved folketellingen 1801 er oppgitt til 72 år (dvs. f. ca.1729) mens han visstnok var 21 år i jan.1757 (dvs. f.ca.1737). Har derfor antatt at riktig alder er et sted midt i mellom! Jørgen og Berte hadde i hvert fall de følgende barna...
Hans Nilsen og Anne Hansdtr fikk en sønn - Lars - på Lørenseter i 1787, altså i den perioden som Jørgen Hansen var oppsitter på Lørenseter. De kan ha vært inderster. Det er mulig at Hans og Anne var de de samme Hans Nilsen og Anne Hansdtr som ble gift 1770 (bosted Sandungen, som også Jørgen Hansen og Berte Andersdtr ved deres vielse) og som 1775-1778 og 1792-1798 var på Slaktern i Sørkedalen. De er nærmere omtalt under Slaktern. Mellom 1801 og 1818 mangler det foreløpig informasjon. I 1818 fikk så Lars Pedersen c.1783- "festeseddel" på Lørenseter og Blankvannsbraaten. Den årlige leien var på 8 spesidaler og 96 skilling (Collett Aabels "Nordmarksfolk"). Lars Pedersen c.1783- var gm. Anne Olsdtr c.1790- (ukjent opphav). Lars var trolig sønn av Peder Jordsen Hakloa (som egentlig var fra Østre Hullet i Sørkedalen). Navnet Lars Pedersen var (er) vanlig og det er vanskelig å få dette bekreftet. Imidlertid gir fadderne ved barnas dåp (mellom Peder Jordsens barn fra Hakloa) indikasjoner på slektskap og sannsynliggjør dermed teorien. Lars Pedersen og Anne Olsdtr fikk sønnen Ole på Lørenseter 1820, deretter ser det ut som de flyttet til Blankvannsbraaten og var der 1826-1832 (ref. festeseddelen på begge disse plassene). Ved manntallet 1841-1842 hadde de flyttet til Vindernseter, naboplass til Lørenseter i øst. Da familien bodde lengst tid på Blankvannsbraaten er barna listet der. Lørenseter er ikke tatt med ved manntallet 1841-1842
for Nordmarka/Maridalen. Ved folketellingen 1865 var det Anders Pedersen c.1817- og Berte Syversdtr c.1814- som var på Lørenseter (men plassen kalles faktisk "Sørnsæter"!). De var fra hhv. Aker og Østre Toten ifølge folketellingen. Kjenner ikke deres opphav. På Lørenseter var det 1865 kun 1 ku og 2 sauer, i tillegg dyrket Anders og Berte litt poteter. I 1865 nevnes kun én datter;
Hans Hansen c.1846- fra Eidskog (ref. folketellingen 1900) og Andrine Andreasdtr 1854-, datter av Andreas Jensen Fyllingen, ble gift 1874 og var 1875, 1877 og 1879 på Lørenseter som husmannsfolk/leilendinger da 3 av deres barn ble født. De flyttet senere til Fortjernsbraaten i Nordmarka hvor de var husmannsfolk/leilendinger 1880-1898 (Collett Aabel skriver 1880-1895 i "Nordmarksfolk", men de fikk barn på Fortjernsbraaten både 1896 og 1898. Fortjernsbraaten ligger v/vannet Fortjern mellom Bjørnsjøen og Helgeren nord i Aker-delen av Nordmarka. Ved folketellingen 1900 var de på Tømte i Nordmarka (øverst i Maridalen). Hans og Andrine hadde minst 13 barn, kanskje flere ...
Anders Nilsson 1836-1909 fra Elgå sogn i Värmland, Sverige, ble neste bruker på Lørenseter. Anders var sønn av Nils Olsson og Märtha Jonsdtr fra Fröbakk i Elgå. Anders Nilsson ble 1865 gm. Karen Lovise Hansdtr 1845-1925, datter av Hans Kristensen Blankvannsbraaten. Collett Aabel skriver i "Nordmarksfolk" at de hadde 9 barn, men det var faktisk 10. Fire av barna slo seg sammen og kjøpte plassen i 1930 og ble dermed selveiere. Anders og Karen Lovise var 1865 inderster på Svartorseter, og deretter, fra 1866, brukere på Stukjensbraaten [Moen] før de kom til Lørenseter en gang på 1880-tallet. Familien tok navnet Moen.
Ellen Marie Pedersdtr 1814-1898 døde som enke på Lørenseter 83 år gml. Hun var Karen Lovise Hansdtrs mor. Julius Edvardt Andersen [Moen] 1873-1954 overtok som bruker etter foreldrene. Han ble 1908 gm. Arna Olsdtr Bråten 1881-1960, datter av Ole Olsen og Dorte Henriksdtr fra Klemmetsbråten i Eidskog i Hedmark. De ble selveiere på Lørenseter 1930. Julius og Arna hadde 4 barn;
Einar Adolf Moen [Lørenseter] 1909-1989 ble 1939 gm. Gunvor Magnussen 1907-1946 fra Oslo. De overtok plassen etter hans foreldre. De hadde sønnen..
Svein Moen 1941- overtok Lørenseter etter foreldrene og er fortsatt eier av gården. Han ble 1967 gm. Randi Kristoffersen 1947- fra Oslo. De har 3 barn;
|