Plasser og brukere:

Kronologisk brukeroversikt
Henrik 1695-1739,
Isak 1738?,
Nils Isaksen 1739-1754,
Lars Arnesen 1754-1758,
Ingeborg Larsdtr, enke 1758-1759,
Lars Olsen 1759-1796,
Ole Larsen c.1790-c.1821,
Jon Olsen 1828-1843,
Lars Jonsen 1861-1912,
Emil Kristiansen 1917-

Hadeland er en relativt liten gård som på 1600-tallet (f.eks. ifm. skattematrikkelen 1647) bare ble kalt "Hadeland skog". 2.oktober 1663 ble Hadeland skogstykke solgt av kronen til Morten Lauritsen. Gården var fra den tid en del av Bogstad-/Nordmarksgodset. Gården har ikke noen kjente underbruk eller plasser. Hadeland er ikke listet ved manntallet 1666 og må derfor antas å ha vært ubebodd på det tidspunktet.

Ved matrikkelen 1723 nevnes Hadeland Schoug med en oppsitter, men uten husdyr! Det høres jo unektelig merkelig ut...

Ved husmannstellingen 1771 nevnes Hadeland som "Rødningsplass". Også denne gang (som i 1663 og 1723) under navnet Hadeland skoug, og fortsatt uten husmannsplasser.

Ved folketellingen 1801 er nabogården Pinslie av en eller annen grunn lagt under Hadeland. De 2 oppsitterne på Pinslie-brukene blir derfor husmenn på Hadeland-eie. Dette var ikke reelt. Begge plasser var uansett eid av Bogstad-godset.

Om navnet Hadeland (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne"). Vær for øvrig oppmerksom på at navnet vanligvis ble uttalt "Hall-lann" og plassen ble følgelig ofte skrevet Hadland eller Halland i kirkebøkene.

Første gang Hadeland nevnes ifm. brukere er ved skiftet etter Ole Olsen Venner i 1712. Ole Olsens datter Marte Olsdtr (som var død) oppgis å ha vært gm. Nils Larsen Hadeland. Imidlertid var det trolig landskapet Hadeland det var snakk om. Deres yngste datter Kari ble nemlig oppgitt å være "tienende paa Roen i Hadeland .." (ser det ut som, uklar skrift). Den andre datteren Anne (24 år) var imidlertid i tjeneste på Tangen i Sørkedalen. Ved skiftet etter Ingrid Olsdtr - barnløs søster av Marte Olsdtr - på Venner i 1715, var søsknene arvinger. Det står da om Marte at hun var død men hadde vært gm. Nils Fierdingen (ser det ut som, men se kommentar lenger ned). 

Ifm. en rettssak angående eiendomsrettighetene til Heggeli skog i Nordmarka/Krogskogen i 1695, så nevnes en Henrik Hadeland. Litt uklart om det er landskapet eller i Sørkedalen, men sett i lys av senere rettssaker og brukere på Hadeland i Sørkedalen, så virker det sannsynlig at det var den plassen det gjaldt. Henrik Hadeland er omtalt nærmere nedenfor. I samme rettssak finnes også en vitneuttalelse fra Nils Larsen (52 år) på Hauger-eie i Jevnaker (altså landskapet Hadeland). Nils Larsen bevitner at hans far - Lauritz Pouelsen (altså Lars Paalsen) for 42 år siden bodde på Lyse (Liusse) i Sørkedalen. Den Nils Larsen Hadeland som omtales ved skiftet over (i 1712) var trolig samme mann! Det er nemlig slik at Lars Paalsen og hans sønn Nils Larsen ved noen anledninger (bl.a. 1666-manntallet og finnemanntallet 1686) er nevnt til Nordmarks-plassen Gjerdingen, som ligger i Jevnaker på Hadeland tett ved grensen mot Ringerike og Aker. Gjerdingen og Fierdingen er ganske likt og det kan derfor være  forklaringen på dette spørsmålet; Hadeland 1712 = Fierdingen 1715 = Gjerdingen på Hadeland.

Neste bruker som er registrert på Hadeland i Sørkedalen var Henrik Hadeland i 1722 (også nevnt 1695, se over). Han var en av vitnene i rettsaken mot Markus Larsen fra Holtet i Sørkedalen (les mer om den historien under Holtet u/Bogstad). Neste gang Henrik Hadeland nevnes er ved sin egen begravelse i 1739. Han ble 88 år. Det er en mulighet for at Henrik Hadeland var gm. Berte Bottolfsdtr. 1733 døde Berte Bothelsdtr "Henrik? Grans quinde i Surkedalen" 75 år gml. Siden navnene Botel/Bottolf og Henrik er sjeldne i Sørkedalen åpner det for spekulasjoner rundt noen mulige slektsforbindelser (selv om Gran kommer mellom de to Hadeland-registreringene). Det finnes nemlig en Bottolf Henriksen i Sørkedalen født ca.1690 som navne- og aldersmessig passer meget godt til å være dette (mulige ekteparets) sønn. Bottolf Henriksen døde 62 år gml. på Bjelkerud u/Ringerike i Sørkedalen 1752. Bottolf var gm. Mari Eriksdtr. De bodde på Bjelkerud fra 1738 til 1752. Ved manntallet 1762 bodde enken Mari Eriksdtr med noen av sine barn på en plass under Strøm i Sørkedalen. Mer om denne familien under Bjelkerud.

Den neste familien på Hadeland finnes det mer informasjon om. Første informasjon er fra 1738 da 16-årige Anne Isaksdtr Halland ble konfirmert i Aker kirke. Året etter var det vielse (og barnedåp) på Hadeland. Det var Nils Isaksen c.1713-1756 som ble gm. Kirsti Hansdtr 1716-1791 fra Vaggesteinbraaten i Maridalen. Kirsti var datter av Hans Knutsen Vaggesteinbraaten. Desember samme år ble Nils og Kirstis sønn Isak født på Hadeland. Denne familien ble på Hadeland til 1754, da de flyttet til Tømte (se informasjon om barn lenger ned). 

Men det var flere Isak-ættlinger med tilknytning til Hadeland i Sørkedalen. 1740 ble Marte Isaksdtr og Peder Kristensen på Halland foreldre til en datter (de er nærmere omtalt under Røa ødegaard), og 1744 ble Anne Isaksdtr Haland gm. Peder Jensen Aamodt (dvs vestre Hullet). Også Ingeborg Isaksdtr som var gm.Ole Larsen Solberg er trolig søsken av disse Isakssønner og Isaksdøtre. Det som er litt problematisk er at ingen av disse antatte søsknenes foreldre noen gang nevnes i direkte sammenheng med barna! Men deres foreldre var trolig Isak Torkelsen og Berte Hansdtr. Dette ekteparet bodde som leilendinger på Ballerud i østre Bærum fra minst 1715 til 1736, da de måtte flytte fordi eieren - Even Nilsen fra Vold, residerende kappelan i Asker og Bærum - selv overtok plassen. Senere flyttet de til en naboplass - Gullbakken u/Høvik i Østre Bærum - hvor de begge døde 1752 hhv. 77 og 70 år gamle. Koblingen til Hadelands-Isaksene er mange, og Marte Isaksdtr var faktisk på Ballerud i 1735-36 da hun fikk barn utenfor ekteskap. Nils Isachsen og moren var faddere i barnedåp på Ekeberg i Ø.Bærum 1735 osv.;

• Abraham Isaksen c.1706-1746, ble 1739 i Haslum kirke i Østre Bærum gm. Ellen Olsdtr [ukjent opphav]. De fikk døtrene Berte og Marte i Østre Bærum hhv. 1740 (Gjønnes-eie) og 1743. Foruten farsnavnet Isaksen er det datteren Martes dåp i 1743 som åpner for en mulig kobling til Isak-ættlingene i Østre Bærum (Ballerud) og Sørkedalen. Kirsti Hansdtr, Peder Kristensen og Anne Isaksdtr var nemlig alle faddere i den barnedåpen. Kirsti Hansdtr var fra 1739 gm. Nils Isaksen og Peder Kristensen var fra 1736 gm. Marte Isaksdtr. Neppe en tilfeldighet tatt i betraktning relativt stor geografisk avstand og kryssing av sognegrenser 
• Ingeborg Isaksdtr før 1713-etter 1763. Ble 1731 i Bærum gm. Ole Larsen c.1700-ett.1763, sønn av Lars Olsen Solberg søndre. Fra 1733 og til 1763 var de oppsittere på Solberg søndre (se nærmere omtale der) og nevnes til den plassen en rekke anledninger, bl.a. ved manntallet 1762. De fikk minst 5 barn, hvorav 4 jenter. Døtrene Anne og Berte ble gm. hhv. Erik Gulbrandsen fra nedre Lyse og kom til Sandbraaten (Anne), mens Berte ble gm. Kristoffer Olsen og kom til Stubberud-eie.
• Nils Isaksen c.1713-1756. Ble 1739 gm. Kirsti Hansdtr 1716-1791, datter av Hans Knutsen Vaggesteinbraaten i Maridalen. De var oppsittere på Hadeland 1739-1754, da de flyttet til Tømte hvor Nils døde 1756. Familien og deres barn er beskrevet nærmere der. Kona Kirsti ble 1756/57 forlovet/gift på nytt med Elias Pedersen c.1727-1810. De bodde på Tømte til 1763 (ref. bl.a. manntallet 1762) og flyttet 1764 til søndre Solberg.
• Marte Isaksdtr før 1714-etter 1747 ble 1736 gm. Peder Kristensen og bodde 1737-1738 og 1740-1742 på Røa ødegaard (trolig som inderster). Deretter flyttet de til Voksen-eie, trolig Melum, hvor de var 1745-1747. Marte var på Ballerud i Østre Bærum 1735/36. Mangler opplysninger etter 1747
• Anne Isaksdtr c.1721-1797, konfirmert fra Hadeland i Sørkedalen 16 år gml. våren 1738. Hun var også på Hadeland da hun 1744 ble gm. Peder Jensen Aamodt c.1716-1783. De bodde 1749-1752 på Aamodt-eie og 1758-1783 på Vestre Hullet u/Aamodt. Trolig bodde de på Vestre Hullet helt fra 1744 (Aamodt 1744, Aamodt-eie 1749 etc kan jo godt bety Vestre Hullet u/Aamodt). De fikk mange barn - og trolig mange etterkommere. Det er knyttet noe usikkerhet til akkurat det (se under Vestre Hullet).

Nils Isaksen og Kirsti Hansdtr flyttet altså til Tømte i 1754, hvor de overtok som leilendinger. Før den tid hadde de således vært oppsittere på Hadeland i ca.15 år, fra 1739 til 1754. Nils' opphav så langt vi kjenner til er beskrevet ovenfor. Deres barn er listet under Tømte. Om Kirstis opphav se "rammen" under;

Om en familie fra Vaggestein i Maridalen og deres opphav ...

Neste oppsittere på Hadeland ble ekteparet Lars Arnesen c.1718-1758 og Ingeborg Larsdtr c.1720-1798. Lars og Ingeborg var på Hadeland fra 1754 til Lars døde 1758. Lars Arnesen var sønn av Arne Olsen og Berte Nilsdtr fra Løkeberg u/Lyse, mens Ingeborg Larsdtr var datter av Lars Arnesen Strøm. Lars og Ingeborg hadde minst 3 barn, hvorav 2 var i live ved skiftet etter Lars Arnesen på Hadeland 1758;

• Ole Larsen 1753-1754, født på Bjelkerud og død på Hadeland i Sørkedalen 1 år gml.
• Berte Larsdtr 1755-, født på Hadeland i Sørkedalen. Konfirmert 16 år gml. våren 1772, bosted bare oppgitt som Sørkedalen. Var "pige" og på Hadeland da hun 1775 gm. Peder Bottolfsen, sønn av Bottolf Henriksen Bjelkerud som er nevnt ovenfor. De fikk minst 7 barn og bodde mange plasser, bl.a. som inderster på Hadeland, på Stubberud-eie og Voksen-eie. Ved folketellingen 1801 var de husmannsfolk på Huseby-eie i Vestre Aker.
• Arne Larsen 1757-, født på Hadeland i Sørkedalen. Ble våren 1776 konfirmert fra Hadeland i Sørkedalen, 16 1/2 år gml. i Aker kirke. Alderen er ikke helt riktig, men det er vel trolig at det var denne Arne, alternativt en yngre halvbror (bror kan det nesten ikke ha vært siden faren Lars Arnesen døde bare 7 måneder etter at Arne ble født). 

Enken Ingeborg Larsdtr c.1720-1798 drev plassen som enke i nesten 1 1/2 år etter at Lars Arnesen døde juni 1758. Først i oktober 1759 forlovet hun seg med Lars Olsen c.1730-1796, sønn av Ole Nilsen Brenna i hans 1.ekteskap med Marte Larsdtr Solberg. De ble viet 3.1.1760. Lars og Ingeborg ble på Hadeland til de døde i hhv. 1796 og 1798. Av  barna som er registrert fikk i hvert fall 2 av de en stor etterslekt ...

• Marte Larsdtr 1760-ett.1843, født på Hadeland i Sørkedalen, men nevnes bare til Sørkedalen ved konfirmasjonen høsten 1778, 17 1/2 år gml. Marte var "pige" og på Hadeland da hun 1789 ble gm. Nils Eriksen c.1763-, sønn av Erik Nilsen som en periode var på Slaktern og senere kom til Bakk u/Bogstad. Nils og Marte fikk minst 10 barn og bodde på Bakk og Bogstad-eie (som trolig - men ikke sikkert - innebærer Bakk, det ble etter hvert mange Bogstad-plasser). Marte Larsdtr bodde som gammel enke på 1830/40-tallet hos døtrene Marte Nilsdtr og Maria Nilsdtr på Ringerike og Strømsbraaten.
• Ole Larsen 1762-ett.1843, født på Hadeland og konfirmert fra samme plass våren 1781 17 1/4 år gml. Ole ble 1790 gm. Gunnhild Nilsdtr 1755-, datter av Nils Gulbrandsen Tangen. Ole og Gunnhild ble de neste brukerne på Hadeland (se under)
• Jon Larsen 1765-1783, født på Hadeland og konfirmert fra samme plass som 15 1/2 åring i 1781. Jon døde bare 18 år gml. på Hadeland sommeren 1783.  

Ole Larsen 1762-ett.1843 overtok Hadeland etter foreldrene. Han var gm. Gunnhild Nilsdtr 1755-, datter av Nils Gulbrandsen Tangen (som egentlig var fra Lyse nedre). Ole og Gunnhild var trolig brukere på Hadeland fra tidlig på 1790-tallet (de ble gift 1790), eller ev. fra hans foreldre døde hhv. 1796 og 1798. Ole og Gunnhild var på Hadeland til minst 1821. 1832-1843 var Ole enke- og livøremann på Hadeland hos sønnen Jon Olsen. Ole Larsen og Gunnhild Nilsdtr hadde i hvert fall de følgende barna (kanskje flere);

• Jon Olsen 1790-1875, født på Hadeland. Bodde hos foreldrene på Hadeland ved folketellingen 1801 og var da 11 år. Var også på Hadeland som 14-åring ved konfirmasjonen våren 1803. Jon ble gm. Marte Engebretsdtr 1786-1850, datter av Engebret Mortensen Tangen, og ble neste bruker på Hadeland (se under)
• Ingeborg Olsdtr 1793-etter 1843, Bodde hos foreldrene på Hadeland ved folketellingen 1801 og var da 8 år. Fikk en sønn - Lars - i 1819 (barnefaren så langt ukjent), men ble etter hvert gm. Peder Pedersen, som trolig var sønn av Peder Nilsen Pinslie. De bodde som inderster på Pinslie 1832. Da Peder døde ca.1834 var Ingeborg enke og inderst samme sted 1836. 1842 ble hun gm. Ole Pedersen og ved manntallet 1843 var de husmannsfolk på Guttormstuen u/Voksen. NB! Det er ikke verifisert at det var Ingeborg fra Hadeland som kom til Pinslie -> Guttormstuen, men det virker sannsynlig, bl.a. ut fra at hennes fars navn ble oppgitt som Ole Larsen og alderen til 49 1/2 ved vielsen med ektemann nr.3 sommeren 1842.
• Marte Olsdtr 1799-, bosted ved dåpen bare oppgitt som "Sørkedalen". Bodde hos foreldrene på Hadeland ved folketellingen 1801 og var da 2 år. En Marte Olsdtr (i riktig alder) var 1831 og 1833-1834 gm. Ole Johannesen c.1806- (sønn av Johannes Hansen og fra Ringerike i Buskerud) og bosatt som inderster hos broren Jon Olsen på Hadeland. De ble gift 1830 i Aker og alderen som oppgis, samt foreldrenes navn stemmer bra. Fra 1836 til 1865 var Ole Johannesen og Marte Olsdtr husmannsfolk på Skuggen u/Bogstad, der de er nærmere omtalt..

Neste bruker ble altså deres sønn Jon Olsen 1790-1875. Han ble gift allerede før 1814 og det er uklart når han overtok gården. Han og kona bodde på Hadeland hele denne perioden og var i all fall leilendinger i perioden 1828-1850. Kona het Marte Engebretsdtr 1786-1850 og var datter av Engebret Mortensen Tangen. Hun kalles leilendingsenke ved begravelsen 1850. Jon og Marte hadde mange barn;

• Ingeborg Jonsdtr 1814-1905, ble 1842 gm. Nils Nilsen 1812-1900, sønn av Nils Eriksen Aspeskogen (senere Lysebraaten) i hans 2.ekteskap med Marte Amundsdtr. Ingeborg Jonsdtr og Nils Nilsen var husmannsfolk på Lysebraaten fra 1861-1900.
• Mari [Maren] Jonsdtr c.1817-, født og bosatt på Hadeland ifølge konfirmasjonsinnførselen fra høsten 1831, da hun var 14 1/2 år. Ikke i Sørkedalen 1832 eller 1836. Ble 1839 i Aker gm. Hans Hansen c.1813-, sønn av Hans Olsen [Hansen?] og Kari Hansdtr, husmannsfolk på Bjerke u/Voksen 1832-1836. Hans Hansen og Mari Jonsdtr overtok som husmannsfolk på Bjerke etter hans foreldre, og var på plassen fra minst 1843  til 1873
• Anne Jonsdtr c.1819-, ble gm. Morten Eriksen 1818-ett.1875, sønn av Erik Nilsen Slaktern og dermed sønnesønn av Nils Eriksen Aspeskogen/Lysebraaten's 1.ekteskap med Mari Nilsdtr fra Øvre Lyse. Det gjør at Annes ektemann var nevø av søsteren Ingeborgs ektemann! Morten og Mari bodde på Hadeland som inderster 1843, på Fossum-eie i Østre Bærum 1850-1859, på Murmesterstuen u/Bogstad 1861-1865 og på Lathus u/Fossum i Østre Bærum 1875.
• Lars Jonsen 1821-1912, født på Hadeland hvor han også bodde ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843. Også nevnt til Hadeland i skoleprotokollene for 1830 og 1833. Ble 1854 gm. Nille Kristine Nilsdtr 1833-1868, datter av Nils Pedersen Pinslie og ble neste bruker på Hadeland (se under)
• Ole Jonsen c.1824-, var hos foreldrene på Hadeland 1832 (manntall), 1833 (skoleprotokoll), 1834 og 1836 (manntall), 1839 (manntall). I 1843 var Ole dreng hos søsteren Mari og hennes ektemann Hans Hansen på Bjerke u/Voksen. Aldersangivelsene antyder fødselsår lik c.1824, selv om det blir tett ift. Gunnhild søsteren som ble døpt januar 1825. Var ikke i Sørkedalen 1861. Ikke funnet i 1865-folketellingen
• Gunnhild Jonsdtr 1825-, født på Hadeland i Sørkedalen. Bodde hos foreldrene på Hadeland 1832, 1833, 1834 og 1843 (i hht. manntall og skoleprotokoll), men pussig nok ikke i 1836. Var ikke i Sørkedalen 1861. Ikke funnet i 1865-folketellingen
• Martine Jonsdtr c.1828-, var hos foreldrene på Hadeland 1832, 1834 og 1836 (manntall), 1839 og 1840 (skoleprotokoll). I 1843 var Martine barnepike hos søsteren Mari og hennes ektemann Hans Hansen på Bjerke u/Voksen. Aldersangivelsene antyder fødselsår lik c.1828. Var ikke i Sørkedalen 1861. Ikke funnet i 1865-folketellingen.

Fra 1861 var sønnen Lars Jonsen 1821-1912 leilending på Hadeland. Det fortsatte han med helt til han døde 1912 ... Lars Jonsen var gift to ganger. Første gang 1854 med Nille Kristine Nilsdtr 1833-1868, datter av Nils Pedersen Pinslie, og andre gang i Aker 1870 med Inger Marie Larsdtr c.1829-1913 (fra Eiker i Buskerud, men ellers ukjent). Lars hadde minst 5 barn, men merkelig nok ser det ikke ut til at noen av de overtok etter ham. Med Nille Kristine Nilsdtr hadde Lars Jonsen i hvert fall følgende barn, det kan ha vært flere;

• Johan Larsen c.1855-, var hos foreldrene på Hadeland i Sørkedalen 1861, 1865 og 1875, samt i 1879 da han ble far til en sønn - Gulbrand - født utenfor ekteskap. Barnemoren var Annette Sofie Gulbrandsdtr c.1858-, datter av Gulbrand Jensen på Ringerike i Sørkedalen. Gulbrand Johansen vokste opp på morens hjemplass Ringerike, og var 1900 jordbruks- og skogsarbeider der. Johan Larsen ble ikke gm. Annette, men valgte isteden i 1881 å gifte seg med Gina Kristiansdtr c.1860-, trolig datter av Kristian Eriksen Slaktern. Johans faster - Anne Jonsdtr - var for øvrig gm. Ginas farbror Morten Eriksen. Johan og Gina var inderster på Hadeland i 1882 og 1884 da de eldste barna ble født, men flyttet deretter til Østre Bærum. Ved folketellingen 1900 finner vi de igjen på plassen Smedstuen ved (eller under) Fossum i Østre Bærum. Johan var der husmann m/jord og teglverksarbeider. Johan og Gina hadde følgende barn som er kjent;
  • Karl Lauritz Johansen 1882-, født på Hadeland i Sørkedalen.
  • Martin Arnholdt Johansen [Fossum] 1884-, født på Hadeland i Sørkedalen. Var på Smedstua i Østre Bærum 1900. Arbeidet da som "vedskjærer" og kalles bare Martin.
  • Karoline Johansdtr c.1887-, født i Østre Bærum. Var på Smedstua i Østre Bærum 1900
  • Kristian Johansen [Fossum] c.1890-, født i Østre Bærum. Var på Smedstua i Østre Bærum 1900
  • Georg Johansen [Fossum] c.1893-, født i Østre Bærum. Var på Smedstua i Østre Bærum 1900
  • Ragna Johansdtr c.1898-, født i Østre Bærum. Var på Smedstua i Østre Bærum 1900
  • Johan Fossum [Hadeland] ett.1900-, født på Smedstua i Østre Bærum. 

  Ifølge opplysninger fra en etterkommer av Gina Kristiansens bror Erik Kristiansen Slaktern tok sønnene navnet Fossum (ifølge muntlige kilder), men yngstesønnen Johan valgte etternavnet Hadeland, sikkert pga. av at faren var fra Hadeland i Sørkedalen. Videre at broren Martin Johansen f.1890, trolig er identisk med den Martin J. Halland f.1890 som 7.12.1918 var blant stifterne av Fossum IF.

• Martine Larsdtr c.1858-, var hos foreldrene på Hadeland i Sørkedalen 1861, 1865 og 1875. Ellers ukjent.
• Nikoline Larsdtr c.1864-1868, var 2 år ved manntallet 1865, og døde bare 3 1/2 år gml. på Hadeland feb.1868.
• Nikoline Larsdtr 1868-1869, født på Hadeland sommeren 1868 (åpenbart oppkalt etter søsteren som akkurat var død). Heller ikke denne Nikoline ble gammel, hun døde da hun bare var 1/2 år feb.1869. Kanskje det hadde sammenheng med at moren døde 2 måneder tidligere i des.1868?

Merk tragedien som rammet familien i årene 1868-1869. Først døde datteren Nikoline bare 3 1/2 år gml., deretter mor selv - Nille Kristine kun 36 år gml., og så yngstebarnet Nikoline bare 1/2 år gml. 

Med sin andre kone Inger Marie Larsdtr c.1829-1913 hadde Lars Jonsen 2 barn. Da Inger Marie allerede var c.40 år ved vielsen 1870 så begrenset antallet seg sikkert av seg selv;

• Nils Larsen 1871-, født på Hadeland i Sørkedalen. Var hos foreldrene på Hadeland ved manntallet 1875, men ser deretter ut til å ha flyttet. 
• Kristian Larsen 1873-, født på Hadeland i Sørkedalen. Bodde på Hadeland hos foreldrene 1875, 1891, 1900 og 1907. Var da fortsatt ugift. Jordbruks- og skogsarbeider 1900 og "Arbeider" 1907. Finner ham ikke i manntallet 1917 for Sørkedalen.

Neste bruker (1917 og 1922) var nemlig Emil Kristiansen 1882-1968, sønn av Kristian Andersen fra Tømte. Kristian var gm. Dagny Iversdtr 1882-1962 fra Langlia i Nordmarka (datter av Iver Kristoffersen, tidligere Ørfiske i Nordmarka).