Sørkedalens bosetningshistorie
[en del av www.ager.no - Akers bosettingshistorie]
Hjem Søk Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Aamodt | ||||
|
Aamodt Aamodt søndre Aamodt nordre Gran Gran øvre Gran nedre Vestre Hullet [Berg og Granli] Pipenhus Haga Sme'Aamodt [Solbakken] |
Aamodt er en av de eldste og største gårdene i Sørkedalen. Gården er nevnt i Biskop Eysteins "Røde bok" (jordebok) fra 1396 ifm. at Nonneseter eide 2 markebol i Aamodt. Aamodt ble allerede tidlig delt opp i 2 hovedbruk (leilendingebruk) men allerede før den tid i flere underbruk (husmannsplasser). Aamodt med 4 plasser ble 14.oktober 1645 makeskiftet fra kronen til Morten Lauritsen og Ole Bentsen. Plassene var 2 Gran-plasser, [Vestre] Hullet og Pipenhus. Ifm. skattematrikkelen av 1647 er det ført opp følgende informasjon om Aamodt; "Morten Aamodtt. Eyer halffueparten, och Olluff Bentzøn denn anden halffue part. Bruger selff, och schylder 1 dr. Skatt = 3 mark." Morten Aamodt er identisk med Morten Lauritsen - kongens fogd i Aker. Sammen med Ole Bentsen kjøpte de som over nevnt hver sin halvdel av Grøttum og Aamodt i 1645. Anser det som svært lite sannsynlig at Morten Lauritsen og/eller Ole Bentsen faktisk bodde på Aamodt. 21.april 1658 selger så Morten Lauritsen sin halvdel til Ole Bentsen. Etter Ole Bentsens død 1669 skiftet eierne flere ganger og gården ble på nytt delt i 2 halvdeler. Ifølge matrikkelen av 1723 var det 2 oppsittere og 2 husmenn på Aamodt. Eiere var Ole Bentsen og Hans Paulsen med hver sin 1/2-del. Det var i 1723 "5 hæster, 12 creaturer, 12 souer, og 8 gieder" på Aamodt. Ifølge Sollieds "Akersgårder" kjøpte den daværende brukeren Knut Arnesen (ved skjøte datert 17.mai 1735) den en halvdelen av Aamodt av Erik Mogensen Linderud (og beholdt den til sin død 1744). Det sistnevnte stemmer dog ikke helt med en innførsel i Aker kirkebok som forteller at Knut Arnesen Aamodt døde 53 år gml. i 1736 (begravet 22.07.1736)? Den andre halvdelen ble 21.september 1736 kjøpt av Gulbrand Engebretsen fra Tømte. Han klarte imidlertid ikke å beholde gården særlig lenge og måtte i 1743 selge. Kjøper var Krigshospitalet som 1747 solgte halvdelen videre til Leuch-familien. 1749 ble så de to delene av Aamodt samlet igjen - denne gang som en del av Bogstad-godset (ref. Sollieds "Akersgårder"). For ytterligere informasjon om de mange eiendomstransaksjonene i tiden fram til 1749, henvises det til Sollieds "Akersgårder". Om navnet Aamodt (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne"). Andreas Holmsen nevner i "Ødegårder i Osloherrad" at Aamot er et naturnavn som kan være meget gammelt, men som er vanskelig å tidfeste. Det er ikke helt klart hva slags betydning delingen av Aamodt hadde for antall brukere, gårdsbygninger etc. Nedenfor følger et forsøk på oppsummering, brukerrekkefølger mm.
|
||||
|
[hovedmeny Aamodt] Kronologisk
brukeroversikt
|
Aamodt [før delingen?] Sivert Aamodt er den første navngitte person vi kjenner fra Sørkedalen (Voksen nok en gang unntatt). Som det er redegjort for under 1612-1613 i oversiktsdelen, ble han på sitt dødsleie opphavet til en rettstvist. Også hans kone Sigrid og sønnen Paal nevnes. Ifm. skattematrikkelen 1647 nevnes Morten Aamodt og Ole Bentsen, mao. eierne av Aamodt. Det er lite sannsynlig at de faktisk bodde på Aamodt. Ole Bentsen er også ført opp som bruker på Aamodt ifm. manntallet 1666 (oppsitter). Som i 1647 kan det vanskelig være andre enn eieren av hele Aamodt 1658-1669 (se eiendomsoversikten over). At han faktisk var oppsitter (altså bosatt på gården som bruker) virker som sagt merkelig, og han er derfor heller ikke ført opp som bruker. Ole Bentsen nevnes for øvrig også som oppsitter på Aamodt-plassen Gran v/manntallet 1666. Neste gang Aamodt nevnes er i 1687;
Sak nr. 142 fra Aker
tingbok 1687 Det ser mao. ut som om Gulbrand Aamodt var gm. søsteren til avdøde Anders Frøens kone. Han ble verge for konas nevø Jørgen Andersen, mens Haagen Frøen ble verge for broren Hans Andersen, og Bottolf Sogn for søsteren Anna Andersdtr. Har ikke funnet mer informasjon om Gulbrand. Simen Aamodt var 1693 en av debitorene etter Peder Leuch. Han hadde 5 daler i gjeld til boet. Neste bruker som er kjent er den Knut Arnesen c.1683-1736 som er omtalt ovenfor i innledningen. Han nevnes til Aamodt allerede 1719 da sønnen Peder blir født. I tillegg blir han nevnt 1735 ifm. kjøpet av halve Aamodt og ved sin begravelse 1736 - 53 år gml. Kjenner ikke navnet på noen hustru, aner eller etterkommere (bortsett fra sønnen Peder som heller ikke har etterlatt seg spor). Neste bruker er deretter Gulbrand Aamodt, dvs. Gulbrand Engebretsen c.1703-ett.1743, sønn av Engebret Mortensen fra Tømte. Gulbrand var på Aamodt fra 1736 til 1743. Vet ikke hvor Gulbrand ble av. Han kan ha vært gm. Margrete Toresdtr c.1697-1741 som døde 44 år gml. i 1741 på Aamodt. Det er ikke kjent noen barn fra dette (eventuelle) ekteskapet. Margrete Toresdtr kan i sin tur ha vært søster av Malene Toresdtr, som var gm. Gulbrands bror Ole Engebretsen fra Tømte, som var bruker på Ringerike. Toresdøtrene var kanskje døtre av den Tore Ringerike som nevnes en del ganger i første halvdel av 1700-tallet. Men så sent som våren 1739 var Gulbrand Engebretsen gm. Ingeborg Hansdtr (ukjent opphav) da deres sønn Iver ble født på Aamodt. Gulbrand og Ingeborgs barn;
Etter at Gulbrand forlot Aamodt (en gang etter 1743) så er det en periode vanskelig å se noe mønster blant de personene som nevnes til Aamodt. Flere personer nevnes til Aamodt på 1740-tallet, men f.eks. Dortea [Dorte] Aamodt i 1741 er trolig identisk med Dorte Mikkelsdtr på Gran, altså Aamodt-eie, og Peder Jensen som nevnes til Aamodt ved vielsen med Anne Isaksdtr Halland i 1744, bodde mer sannsynlig på Vestre Hullet (Aamodt-eie) allerede i 1744 (Peder og Anne bodde 1749-1752 på Aamodt-eie og fra 1758 er de regelmessig nevnt til Vestre Hullet). Nils Johannesen (Johansen) og Kari Pedersdtr var på Aamodt 1748, 1749 og 1751, men da de 1747 var på Stubberud (-eie?) og 1757 på Bergendal, så er det kanskje mer sannsynlig at også de var på en av Aamodt-eiene? Den Amund Jonsen som er omtalt under søndre Aamodt var kanskje bruker/forvalter/oppsynsmann allerede på 1740-tallet, men det er vanskelig å verifisere. Det er mao. vanskelig å se et klart mønster. Først fra omkring 1750 (mao. omtrent samtidig med at de to delene igjen ble samlet under Bogstad-godset) begynner det å bli tydeligere - se Aamodt søndre og Aamodt nordre.
|
||||
|
[hovedmeny Aamodt] Kronologisk
brukeroversikt
|
Betegnelsen Aamodt søndre er sjelden (aldri?) brukt i kildene på 16/1700-tallet. Ut fra eiendomshistorien og andre kilder, som f.eks. matrikkelen 1723, vet vi allikevel at det var to oppsittere (leilendinger/selveiere) på Aamodt i første halvdel av århundret. Fra 1749 ble de to delene av Aamodt igjen samlet under samme eier - Bogstad-godset. Yngvar Hauge skriver i sin bok om Bogstad, at prinsippalinnen på Rikshospitalet (Kvesthuset) som ble eier ved kjøpet av den ene halvdelen i 1743, ville at den tidligere eieren (Gulbrand Engebretsen) skulle vike bygsel til fordel for Amund Jonsen c.1704-1782 som var den hun ville ha som oppsynsmann. For dette betalte hun 100 daler til Gulbrand Engebretsen. Bruker og/eller "oppsitter/tilsynsmann" på den ene halvdelen av Aamodt var altså Amund Jonsen, kanskje allerede fra 1743. Om dette var "søndre" er en annen sak, men det er trolig ut fra at andre samtidige brukere senere blir nevnt til nordre. Amunds opphav er ukjent. Amund Jonsen er i hvert fall nevnt 1754, 1756 og 1760, før han som ungkar 1761 blir gm. Maria Eriksdtr c.1724-1773 (også ukjent opphav). Så følger en 4-5 år hvor de nevnes en rekke ganger til Aamodt, bl.a. ifm. ved manntallet 1762. Manntallet viser at det da var 3 leilendinger (oppsittere) på Aamodt, hvorav Amund og Maria var det ene paret. De to andre brukerne var brødrene Nils- og Peder Iversen som trolig hadde hver sin del av Aamodt nordre. Sammen med Amund og Maria bodde sønnen Erik Amundsen. Han må i tilfelle ha blitt født utenfor ekteskap om det var korrekt at Amund var ungkar ved vielsen 1761. Vet altså ikke hvor hverken Amund eller Maria kom fra. Maria - som 1754 bodde på Aamodt da hun fikk en sønn (Erik) utenfor ekteskap med Sørkedalens notoriske rundbrenner - Gulbrand Markussen, kan kanskje ha vært søster av Inger Eriksdtr som året etter (1755) bodde på Aamodt da hun ble gm. Anders Larsen Grøttum (sønn av Lars Andersen nedre Grøttum). Fra 1773 finner vi Amund Jonsen og Maria Eriksdtr på Tømte. Kilden er Marias begravelse. Hun ble 49 år. Amund døde 78 år gml. på Tømte 1782. Mer om ekteparet og deres barn på Tømte. Fra omkring 1767 til ut på 1790-tallet var trolig Søren Iversen 1737-1813 bruker på Søndre Aamodt. Det er også mulig at han var 1 av 2 brukere på nordre Aamodt, men da har vi et problem med at ingen kan identifiseres som bruker på søndre i samme periode! Det ser ut som om Søren Iversen og kona Mari Andersdtr c.1740-ett.1801 kom til Aamodt omtrent samtidig med at Amund Jonsen og Maria Eriksdtr kom til Tømte. Søren og Mari bodde 1763-1765 på nettopp Tømte (forlovet 1763, gift 1764). Mari Andersdtrs opphav er ukjent. Søren var sønn av Iver Pedersen Kjelsaas og Marte Nilsdtr. Da faren døde i fløtningsulykken 1745 overtok den eldre broren Peder Kjelsaas, mens moren ble gift på nytt med den meget unge Peder Nilsen. Denne nye familien flyttet til Ringerike hvor de var leilendinger på den ene bruket. Søren bodde på Ringerike bl.a. ved manntallet 1762. Fra 1752 var broren Peder leilending på Aamodt nordre og omtrent i samme periode også deres felles bror Nils Iversen (han nevnes til Aamodt i hvertfall fra 1756 til 1767). Ved manntallet 1762 var brødrene Peder og Nils 2 av 3 leilendinger på Aamodt (den 3dje var Amund Jonsen). 9.4.1770 inngår Søren Iversen og broren Peder Iversen hver sin bygselsavtale med Mathia Leuch (Bogstad-godsets daværende eier) på hver sin halve del av Aamodt. De neste sikre brukerne på Aamodt søndre er Hans Eriksen c.1769- og Kari Finnsdtr 1770-. Hans Eriksen er av ukjent opphav, men han var trolig utenbygds fra, bl.a. med referanse til at det ikke er noen passende kandidater ved det navn konfirmert i Aker på riktig tidspunkt). Hans Eriksen var fullmektig på Aamodt for Bogstad-godset. Han kalles bl.a. "Jordbruger og fullmektig" på Aamodt søndre ved folketellingen 1801. Han var fullmektig så sent som 1806. Ekteparet bodde på Aamodt Søndre fra minst 1796 til 1806. De ble viet 1794 i Aker kirke. Kari bodde da på Tangen, hvor faren Finn Gulbrandsen var oppsitter. Familien flyttet trolig en gang etter 1806. Hans og Kari hadde i hvertfall følgende barn;
Hans Mikkelsen c.1780-ett.1865 fra Land i Oppland, var fullmektig og bosatt på søndre Aamodt fra minst 1823 til 1865. Han var gm. Berte Halvorsdtr ca.1799-c.1863 (ukjent opphav). Hans var "Aftg.Fuldm." i 1861 og det betyr vel trolig Avgått fullmektig. I 1865 var han enkemann og fortsatt fullmektig og bosatt på søndre Aamodt (trolig som inderst hos neste bruker som kalles leilending). Hans var da 86 år og neppe yrkesaktiv. Hans og Berte hadde kun ett barn som er kjent, men det kan ha vært flere;
Deretter overtok Anders Ellingsen 1818-ett.1865, sønn av Elling Andersen fra Solberg nordre. Anders ble 1842 i Haslum kirke i Østre Bærum gm. Maren Jonsdtr 1817-c.1863, datter av Jon Gulbrandsen fra Fossum-eie i Østre Bærum. De bodde 1843 som inderster hos hans foreldre på Solberg nordre og 1861 som leilendinger på Solberg vestre. Også i perioden mellom 1843 og 1861 var de på Solberg, hvilket kan ses ut fra at barna nevnes til Solberg i skoleprotokollene 1850, 1855 og 1860. Anders var enkemann og leilending på Aamodt søndre 1865 (forrige bruker Hans Mikkelsen var 1865 inderst, enkemann og fortsatt "fulllmektig"). Anders og Marens barn;
Det ble Anders Ellingsens sønn Johan Edvard Andersen 1842-ett.1924 som deretter overtok plassen. Han var gm. Anette Andersdtr 1851-1920, datter av Anders Tostensen fra Bærum verk i Vestre Bærum. Anettes søster Maren ble for øvrig gm. Julius Kristoffersen på Østre Hullet. Deres farfar - Tosten Andersen - var i sitt 1.ektskap gm. Mari Kristoffersdtr fra Dæli i Østre Bærum (hvis far Kristoffer Arnesens familie var fra Tømte/Ringerike i Sørkedalen). En av døtrene fra det ekteskapet - Berte Tostensdtr - ble gm. Isak Andersen fra nordre Aamodt. Deres barn, bl.a. Peder Isaksen på Tangen, Anders Isaksen på Braaten u/Bogstad, senere Grøttum og Mari Isaksdtr på Aamodt nordre (gm. John Pedersen) var således søskenbarn av Maren- og Anette Andersdøtre. Johan Edvard og Annette ble gift 1873 og var på Aamodt søndre fra minst 1874 til 1885. De flyttet deretter til søndre Venner hvor de ble i over 30 år og hvor deres barn vil bli nærmere omtalt. Etter dem kom en familie som ble lenge på plassen. Gustav Gulbrandsen 1859-1922 ble c.1882 gm. Karoline Andreasdtr 1861-ett.1945. Gustav var sønn av Gulbrand Gulbrandsen, opprinnelig fra Melum u/Voksen, som ble leilending på Venner nordre. Karoline var datter av Andreas Pedersen fra Aamodt nordre, den såkalte "Gammelsmeden" som er en av gjennomgangsfigurene i Holtvedts bok "Sørkedalshistorier". Andreas bygde plassen SméAamodt. Karoline kalles for øvrig Karoline Sø´Aamodt i Holtvedts bok. Gustav og Karoline var leilendinger på Aamodt søndre allerede 1886 og helt til Gustav døde i 1922. Før de kom så langt så prøvde de imidlertid først lykken på andre siden av havet. I 1882 reiste de med emigrantskipet "Angelo" til New York med planlagt bestemmelsessted Lake Park Minnesota. Sønnen Alfred Martinius ble født i USA i 1883, ref. bl.a. manntallet 1891 for Sørkedalen som stedfester plassen til "Beker Conti i Minesotta", det vil vel trolig si "Baker County Minnesota"? Foranledningen var trolig at året før (1881) så hadde Gustavs lillebror Martin, samt Rasmus Hansen m/familie (alle fra nordre Venner), tatt samme båt over til USA, også de med bestemmelsessted Lake Park Minnesota. Men Gustav og Karoline kom altså - i motsetning til mange andre - hjem igjen. Det ser for øvrig ut som familien tidlig etter 1900 begynte å bruke Gulbrandsen som familienavn. Vet om følgende barn;
Konrad Johannes Gustavsen 1893-1964, sønn av forrige bruker, og Ingeborg Pauline Kristiansdtr 1892-1987, datter av Kristian Andersen Tømte, overtok som leilendinger på søndre Aamodt en gang mellom 1922 (da Konrads far døde) og 1935. De benyttet familienavnet Aamodt. Skrivemåten varierer imidlertid en del tidlige kildene, både Aamodt og Åmodt er benyttet (Aamodt på Konrad og Ingeborgs gravstein på Sørkedalen kirkegård). Kjenner til følgende barn, det kan være flere;
|
||||
|
[hovedmeny Aamodt] Kronologisk
brukeroversikt
|
De første brukerne som er nevnt til Aamodt nordre er Peder Iversen c.1721-1804 og Marte Mikkelsdtr 1725-1794. De kom til Aamodt 1752 fra Kjelsaas (u/Lyse nedre) som de hadde drevet siden 1746. Den delen av Aamodt som de drev kalles riktignok ikke "nordre" før i 1794/95, men ut fra sammenhengen er det ganske klart at det var der de bodde. Peder Iversen var sønn av Iver Pedersen Kjelsaas og Marte Nilsdtr, datter av Nils Gjertsen Brenna. Marte Mikkelsdtr var fra Haslum i Østre Bærum. Hun er en av de personer fra utenfor Sørkedalen som det har vært mulig å spore opp anene til. Hun utgjør derfor en "åpning" mot noen gamle og kjente slekter i Aker og Bærum. Om forbindelsen med noen kjente slekter i Aker og Bærum ...
Ved manntallet 1762 var det 3 leilendingsfamilier på Aamodt. Foruten Amund Jonsen (som trolig var på Aamodt søndre) var det Nils Iversen og Peder Iversen som var leilendinger på Aamodt. Ut fra hvilke bruk som senere fantes på hhv. søndre og nordre har jeg gjort antagelsen at de begge holdt til på Aamodt nordre. Peder og Nils var brødre. For mer informasjon om Nils se under [Bruk 2]. Mener altså at det trolig var 2 brukere på nordre Aamodt i perioden 1756-1767 I pantebøkene for Aker 1770 finnes ellers en interessant opplysning; Pantebøkene
for Aker, under Aamodt: Her holdes det innen familien! Ved manntallet 1762 var altså brødrene Nils Iversen og Peder Iversen 2 av 3 leilendinger på Aamodt (Amund Jonsen var den 3.). 1770 var altså den samme Peder Iversen 1 av leilendingene, men broren Nils Iversen var erstattet av deres felles bror Søren Iversen. I deler av denne perioden var det kanskje bare 2 leilendinger på Aamodt, 1 på nordre og 1 på søndre, ev. 2 på nordre og 1 på søndre. Som det framgår over har jeg valgt å liste Søren Iversen under Aamodt søndre, da han og kona i 1801 var livørefolk ("nyder opphold av gaarden") på søndre. Peder Iversen og hans kone Marte Mikkelsdtr er nevnt til Aamodt fra 1752 til de døde i hhv. 1804 og 1794. Peder Iversen var livøremann hos sønnen Anders Pedersen på Aamodt nordre ved folketellingen 1801. Peder Iversen og Marte Mikkelsdtr hadde minst 6 barn, hvorav minst 4 ble gift;
Her er det også en interessant kobling mellom Aamodt og Solberg ifm. søsknenes ektefeller. Nils Eliassen og Mari Isaksdtr var faktisk onkel og niese! Mari var datter av Isak Nilsen og Ragnhild [Randi] Gulbrandsdtr. Isak Nilsen var Nils Eliassens 19 år eldre halvbror (brødrenes felles mor var Kirsti Hansdtr som først var gm. Nils Isaksen og bodde på Hadeland og så Tømte, og deretter med Elias Pedersen og bodde på Tømte og deretter Solberg). Koblingen mellom Aamodt og Solberg ble bibeholdt også i neste generasjon da Anders Pedersen og Mari Isaksdtrs 3.sønn - Mikkel f.1793 - ble fosterbarn hos mormoren Ragnhild [Randi] Gulbrandsdtr og hennes andre ektemann Nils Kristoffersen på Solberg nordre (de ble gift 1777). Ragnhild og Nils hadde ikke egne barn og Mikkel overtok Solberg nordre etter mormoren og ektemannen. Mer om det under Solberg nordre Anders Pedersen 1760-c.1835, sønn av forrige bruker, og Mari Isaksdtr 1766-1811, datter av Isak Nilsen Tangen (men født på Hadeland i Sørkedalen), var altså leilendinger på den ene Aamodt nordre bruket ved folketellingen 1801. Anders og Mari overtok trolig etter Anders' far Peder Iversen, etter at de giftet seg 1786 eller senest da Anders' mor Marte Mikkelsdtr døde i 1794. Peder Iversen var livøremann hos Anders og Mari i 1801. Der bodde de også 1811 da Mari døde. Det var skifte etter henne på Aamodt nordre samme år. De fikk minst 9 barn hvorav 6 var i live ved skiftet. Den ene datteren - Randi (Ragnhild) ble kalt "vanvittig" ifm. skiftet. 4 av barna fikk til dels stor etterslekt;
1832 og 1834 var Anders Pedersen livøremann hos sønnen Peder og hans familie på Aamodt nordre. Neste bruker ble altså Anders Pedersens sønn Peder Andersen 1791-1866 og Ingeborg Jonsdtr 1788-1850, datter av Jon Rasmussen fra Braaten u/Bogstad. De var leilendinger på Aamodt nordre i en rekke år. Det er uvisst når de overtok etter Peders far, men det kan ha vært allerede kort tid etter at de ble gift i 1811. Som oppsitter på Aamodt nordre er Peder første gang nevnt ved leilendingsoversikten 1828. Ekteparet hadde mange barn hvorav flere fikk mange etterkommere;
Fra 1861 til 1890 var Jon [John/Johan] Pedersen 1816-1894, sønn til de forrige brukerne leilending på Aamodt nordre. Merk navnevariantene som like mye gjelder hans barn [Johansen/Johnsen]. Jon ble 1847 gm. Anne Isaksdtr 1821-1893, en av døtrene til farens bror Isak Andersen fra Braaten u/Bogstad. De var altså søskenbarn. Anne Isaksdtr ble kalt "Sinnsvag" ved folketellingene 1865 og 1891. Ved sistnevnte anledning presiseres det at dette ikke var medfødt. Jon og Anne hadde mange barn, hvorav flere var små i 1865. Man kan vel derfor anta at sykdommen (hva for en sjelelig plage det nå måtte være) slo ut kort tid før 1865. Anne Isaksdtr bodde for øvrig som enke hos datteren Karoline på Skansebakken i 1891, mens Jon ved samme anledning bodde som livøremann hos svigerdatteren Hanna Emilie Andersdtr (enke etter Jons sønn Johan) på Aamodt nordre. Jon og Annes barn;
Johan Jonsen c.1852-1890, sønn av de forrige brukerne, ble neste leilending på denne plassen. Johan var gm. Hanna Emilie Andersdtr 1857-, datter av Anders Gulbrandsen Tømte. Det er litt uklart når ekteparet overtok plassen, men de nevnes iallfall som leilendinger ved datterens dåp 1888 og ved Johans begravelse 1890. Merk at Johans navn er funnet gjengitt både som John Johnsen og Johan Johansen, mao. rom for misforståelser! Har kun registrert 1 barn av Johan og Hanna;
Ved manntallet 1891 var det enken Hanna Emile Andersdtr 1857-, datter av Anders Gulbrandsen Tømte som var leilending på Aamodt nordre. Hennes ektemann Johan Jonsen døde som nevnt over 1890 på Aamodt nordre. Han var sønn av de forrige brukerne av plassen Jon Pedersen og Anne Isaksdtr. Både svigerfaren Jon Pedersen og Hanna Emilies mor Dorte Karine Pedersdtr bodde i 1891 hos Hanna Emilie og datteren på denne plassen. Hanna Emilie Andersdtr og datteren Anna Josefine flyttet trolig fra bygda en gang mellom 1891 og 1900. Vet ikke hvor de ble av. Fra 1891 finner en annen familie på Aamodt nordre. Det var Karl Alfred Andersen 1859-1931 og Inga Matilde Pedersdtr 1872-1905. Karl var sønn av Anders Isaksen på Braaten u/Bogstad og sønnesønn til Isak Andersen som var fra nettopp Aamodt nordre (men altså flyttet til Braaten u/Bogstad). Anders Isaksen m/familie kom 1874 til Grøttum og hans sønner Karl Alfred og Emil Herman (som overtok Grøttum) tok begge familienavnet Grøttum. Karl Alfred Andersens far var fetter av tidligere bruker på Aamodt nordre - Jon Pedersen - og nevø av Jons kone - Anne Isaksdtr - og dermed faktisk både søskenbarn og tremenning av forrige bruker (Jon og Annes sønn) Johan Johnsen! Karl Alfreds kone Inga var datter av Peder Hansen og Ingeborg Iversdtr fra Solberg (opprinnelig fra hhv. Vestre Hullet u/Aamodt og Kjelsaas u/Lyse). Det betyr at Inga var søskenbarn av både Jon Pedersen og Anne Isaksdtr samt tremenning med sin egen ektemann! Det er ekteparet Anders Pedersen og Mari Isaksdtrs 3 sønner fra nordre Aamodt (Isak Andersen Braaten, Peder Andersen nordre Aamodt og Iver Andersen Kjelsaas) som er utgangspunktet for slektskapet mellom alle disse personene. Karl Alfred Andersens kone Inga Pedersdtr døde allerede 1905, bare 33 år gml. Enkemannen Karl fortsatte som leilending på Aamodt nordre til han døde i 1931. Karl Alfred Andersen (eller Karl [Carl] Grøttum som han vanligvis ble kalt) var en meget aktiv organisasjonsmann. Han var bl.a. den første formann i Sørkedalen skiklubb, formann i Sørkedalens Leillendingsforening og Sørkedalen Velforening, samt aktiv i det lokale musikkkorpset. Karl og Inga hadde 4 barn;
Karl Grøttum ble altså etterfulgt som leilending på nordre Aamodt av sin sønn Arne Petter Grøttum 1901-1991. Arne Petter ble 1923 i Ullern [se vielsesinnførsel] gm. Gudrun Olaug Hagen 1903-1978 fra Rødenes i Østfold. Hennes opphav er ikke helt avklart, men hun var hushjelp på Pipenhus i Sørkedalen ved vielsen, og trolig het hennes far Even Johnsen Hagen (ref. vielsesinnførselen). Arne Petter og Gudrun fikk minst 2 barn;
Karl Einar Grøttum 1929- ble 1959 gm. Berit Ada Grøttum 1934-. De overtok gården etter hans foreldre. De har minst ett barn..
|
||||
|
[hovedmeny Aamodt] Kronologisk
brukeroversikt
|
Aamodt nordre [Bruk 2], kalt Aamodt mellem 1832, 1836, 1843 og 1865 Nils Iversen c.1724-ett.1776, sønn av Iver Pedersen Kjelsaas u/Lyse og bror av samtidig bruker på Aamodt nordre - Peder Iversen - bodde på Aamodt fra minst 1756 til 1767. Nils Iversen var 23 år ved skiftet etter faren Iver Pedersen i 1747, mens broren Peder var 3-4 år eldre. I 1747 bodde Nils fortsatt hos moren Marte Mikkelsdtr på Ringerike i Sørkedalen (hun var gift på nytt med den betydelig yngre Peder Nilsen), mens Peder hadde overtatt Kjelsaas etter faren. Nils er nevnt med "fullt navn og adresse" minst 3 ganger (altså som Nils Iversen Aamodt). Det var i 1758 da datteren Marte ble født, ved manntallet 1762 og ved en barnedåp på Langlia 1767 hvor han var fadder. Ved flere anledninger i samme periode finner vi en Nils Aamodt som trolig (men ikke nødvendigvis) er samme person. Etter 1767 er ikke Nils nevnt før i 1776 da det var skifte etter moren Marte Mikkelsdtr på Ringerike. Skifteteksten er vanskelig å lese men det står antagelig at nest eldste sønn Nils Iversen bor på en "plass under Aamodt", altså trolig Aamodt-eie. Om hans brødre, Peder- og Søren Iversen står det ved samme anledning om begge at de bor "på Aamodt". Nils Iversens kone het enten Sissel Pedersdtr (ref. manntallet 1762) eller Sigri Hansdtr (ref. datteren Martes dåp 1758). Det kan selvfølgelig også ha vært 2 personer, eller ev. bare problemer med tolkning av innførselen i kirkeboken. Sissel, Sigri, Sifrie, Siri, Sidsel er til dels brukt om hverandre på denne tiden, og det fører til problemer med identifiseringen i noen sammenhenger. En Sidsel Aamodt var fadder i barnedåp hos Peder Iversen Aamodt i 1765. Nils Iversen kom til Pipenhus (Aamodt-eie) før 1771, kanskje tidligere, og altså ikke lenge etter at Amund Jonsen på Aamodt søndre kom til Tømte, og Nils' bror Søren Iversen kom fra Tømte til Aamodt (trolig Aamodt søndre). Husmannstellingen 1771 hvor Nils Iversen Pipenhus nevnes, samt datteren Marte Nilsdtrs konfirmasjon 1773 fra Pipenhus (hun ble født 1758) gjør det trolig at Aamodt-eiet Nils var på i 1776, trolig var Pipenhus. I tillegg kommer at datteren Marte Nilsdtr fortsatt var på Pipenhus da hun i 1783 ble gm. Johannes Brynildsen. Johannes og Marte var faktisk på Aamodt/Pipenhus i perioden 1783-1799. Mer om dette under Pipenhus. Etter at Nils Iversen flyttet til Pipenhus en gang mellom 1767 og 1770, så er det i en periode uklart hvem som var på denne delen av Aamodt nordre. Enten var det ingen (!) - og altså bare et bruk på Aamodt nordre i denne perioden - eller så mangler det informasjon. Et mulig scenario fra og med 1777 er at Peder Iversens sønn Mikkel Pedersen 1750- var bruker noen år. Mikkel Pedersen Aamodt ble 1777 gm. Berte Gulbrandsdtr 1747- fra Fossum i 1777. Faktisk hører vi kun om ham et par ganger senere; i 1780 da det er skifte etter svigermoren Anne Halvorsdtr på plassen Solvegg u/Fossum, og i 1786 da han er bevitner ved broren Anders Pedersens vielse. Imidlertid finnes det forhold som gjør det mulig at Mikkel var bruker på halve Aamodt nordre, parallelt med broren Anders Pedersen, på slutten av 1780-tallet og begynnelsen av 1790-tallet. Mikkels kone - Berte Gulbrandsdtr var nemlig datter av Gulbrand Mikkelsen Fossum(-eie). Bertes bror - Kristen Gulbrandsen - var 1763-66 bruker på Pipenhus og er 1780-1787 (minst) nevnt til Aamodt. Sett i sammenheng med at bruker på denne delen av Aamodt nordre fra 1798 var Kristens sønn Gulbrand Kristensen, og at Berte Gulbrandsdtr bodde hos samme Gulbrand ved folketellingen 1801! Berte Gulbrandsdtr var altså (ved folketellingen 1801) enke og inderst hos nevøen Gulbrand Kristensen på det ene Aamodt nordre bruket (hun kalles "husbondens faster"). Som antydet over antar jeg at det kan ha sammenheng med at brødrene Mikkel- og Anders kanskje overtok hver sin del av Aamodt nordre da faren Peder Iversen ga seg, og at Berte "gav" bygselen videre til nevøen Gulbrand ved ektemannens død en gang på 1790-tallet (Mikkel ble for øvrig "oppkalt" av broren Anders Pedersen i 1793, da Anders ga sin 3.sønn navnet Mikkel). En annen slektning bodde også på dette Aamodt nordre bruket i 1801; nemlig den 74 år gamle enkemannen Ole Knutsen. Han kalles "husbondens slæktning" og var "vanfør og nyder ophold av gaarden". Etter alt og dømme var dette den samme Ole Knutsen som var gm. enken Anne Halvorsdtr (som det var skifte etter på Solvegg u/Fossum i 1780). Husbonden Gulbrand var således sønnesønn av hans avdøde kone. Kanskje Ole kom til Aamodt allerede kort tid etter 1780? Som nevnt ovenfor var Kristen Gulbrandsen c.1738- (enkemann etter Ingeborg Arnesdtr 1738-1779 og bror av Berte Gulbrandsdtr gm. Mikkel Pedersen Aamodt), på Aamodt 1780, 1784 og 1787. Om Kristen var oppsitter eller inderst er imidlertid ikke lett å si! I ekteskapet med Ingeborg bodde de først på Pipenhus i Sørkedalen (hvor de og deres barn er omtalt nærmere) før de kom til Fossum-eie i Østre Bærum. Kristens sønn Gulbrand Kristensen overtok som bruker på denne delen av Aamodt nordre fra omkring 1798, og det tyder jo på at Kristen tidligere kan ha vært bruker. Imidlertid var trolig søsteren Bertes ekteskap med Mikkel Pedersen Aamodt barnløst, og dermed er det kanskje like sannsynlig at Berte (som enke) overlot bygselen til nevøen Gulbrand. Ved folketellingen 1801 var det som nevnt 2 leilendingsbruk på Aamodt nordre. Det ene bruket [Bruk 1] ble drevet av Anders Pedersen og Mari Isaksdtr og det andre av Gulbrand Kristensen 1774-c.1828, sønn av Kristen Gulbrandsen Fossum i Østre Bærum, og Mari Engebretsdtr c.1778-1814, datter av Engebret Mortensen Tangen . Gulbrand var sønn av Kristen Gulbrandsen og Ingeborg Arnesdtr og født på Fossum i Østre Bærum i 1774. Han var således brorsønn av Berte Gulbrandsdtr, Mikkel Pedersens kone! Hans far var sønn av Gulbrand Mikkelsen på Fossum/Fossum-eie i Østre Bærum, og hans mor var datter av Arne Eriksen fra Tømte (og senere Ringerike). De ble gift 1761. Foreldrene bodde 1763-1766 på Pipenhus, før de fra 1767 var på Fossum-eie. Merk at Kristen og Ingeborg flyttet fra Pipenhus relativt kort tid før Nils Iversen flyttet fra Aamodt [nordre] og til nettopp Pipenhus. Om dette har en direkte sammenheng, eller bare er et resultat av tilfeldigheter, er selvfølgelig bare spekulasjon, men muligheten er i all fall til stede for koblinger av denne typen. Gulbrand Kristensen og Mari Engebretsdtr var altså leilendinger på det ene Aamodt nordre bruket ved folketellingen 1801. De nevnes også dit år 1800 da sønnen Kristen ble født. De ble gift 1798. Mari var datter av Engebret Mortensen Tangen (tidligere Strøm) og hans 1.kone Ingeborg Kristoffersdtr. Mari hadde forøvrig en 10-11 år eldre halvsøster med samme navn (født utenfor ekteskap), som ble gm. Nils Hansen Bjelkerud -> Aarnes. Halvsøsterens mor var Ragnhild Aslaksdtr fra Aarnes. Mari Engebretsdtr Aamodt døde bare 37 år gml. i 1814 da det også var skifte etter henne på Aamodt nordre. Gulbrand og Mari hadde følgende barn;
1829 var det skifte etter ektemannen Gulbrand Kristensen på Aamodt. Enke var Mari Olsdtr c.1790-c.1865 (ukjent opphav, men fra Hallingdal ifølge 1865-folketellingen). Kjenner ikke til noen barn fra ekteskapet mellom Kristen og Mari. Mari Olsdtr er trolig samme person som omtrent på samme tid som Gulbrand døde (c.1828) ble gm. den 15 år yngre Nils Kristensen 1805-ett.1843, sønn av Kristen Nilsen fra Pinslie. De fikk sønnen Kristen i 1830 og bodde i perioden 1828-1843 på Aamodt, ved manntallene 1832, 1836 og 1843 kalt Aamodt mellem. Mari Olsdtr var født i Hallingdal ca.1790 ifølge 1865-folketellingen. Da var hun enke og livørekone på Aamodt mellem hos Anders Pedersen, sønnesønn av Anders Pedersen, den ene av to brukere på Aamodt nordre 1801 [Bruk 1]. Sønnen Kristen kalles 1861 regelrett for "idiot" og er ved øvrige manntall og folketellinger oppgitt å være "vanfør", på "legd" eller lignende. Fra 1861 til 1891 var Anders Pedersen 1821-1908 og Ingeborg Nilsdtr 1833-1907 leilendinger på dette bruket. Anders var sønn av Peder Andersen nordre Aamodt (se bruk 1), mens Ingeborg var datter av Nils Mikkelsen Slora. Etter dem fulgte så datteren Maren Andersdtr gm. Martin Torsen. Martin var sønn av Tor Larsen som vokste opp på Vennerhagen og senere ble husmann på Melum u/Voksen. Martin Torsen født 1862 døde i 1915. Han blir i Holtvedts "Sørkedalshistorier" kalt for den beste tømmerfløteren i Sørkedalen. Enken Maren Andersdtr drev bruket ved manntallet 1917.
|
||||
|
[hovedmeny Aamodt] Kronologisk
brukeroversikt
|
Gran (1645) (1666 - ) Som nevnt under innledningen for Aamodt-plassene, var Gran (med 2 plasser!) allerede i 1645 en plass under Aamodt, som også Hullet og Pipenhus. Trolig var ikke disse plassene bebodd i 1645, men det vet man egentlig lite om. I motsetning til naboplassene vestre Hullet og Pipenhus kan Gran finnes igjen i 1666-manntallet. 1666-manntallet forteller riktignok at det var eieren Ole Bentsen som var oppsitter på Gran, som han også var på selve Aamodt. Det virker ikke særlig sannsynlig at byborgeren Ole Bentsen drev Aamodt og Gran for egen "maskin" (tjenere nevnes ikke). Ole Bentsen eide ifølge Sollieds "Akersgårder" hele Aamodt med underliggende plasser fra 1658 til sin død 1669. 1666-manntallet er ellers ganske forvirrende akkurat med hensyn til Gran. Det kommer bl.a. av at det i Groruddalen finnes en Gran gård (ved Furuset) som er betydelig større enn Gran i Sørkedalen og som også nevnes i manntallet uten at det fremgår klart hvilken av Gran-gårdene det gjelder. Det nevnes en husmann - Erik [Erich] 60 år - til Gran, og han kan muligens ha vært i Sørkedalen. Sammenblandingen med Gran i Groruddalen er for øvrig også et tema i kirkebøkene. Ofte nevnes kun Gran og da er det i noen sammenhenger vanskelig å vite hvilken plass det refereres til. Ifølge matrikkelen av 1723 var det 2 oppsittere på Aamodt og 2 husmenn. Trolig var husmennene på en av Gran-plassene og Vestre Hullet (ut i fra størrelsen på brukene). Matrikkelen antyder således at 2 av de 4 plassene som nevnes i 1645 ikke var i bruk i 1723. Ved 1762-manntallet listes også 2 Gran-plasser, noe som bekreftes av husmannstellingen fra 1771, hvor Gran og Gran nedre, sammen med "Holle" og "Pibenhuus" var husmannsplasser under Aamodt. Altså akkurat som i 1645. Den første person som jeg har funnet med klar "adresse" til Gran i Sørkedalen er derfor følgende innførsel fra Aker tingbok 1685: "Sibillæ Andersdatter, paa Gran i Sørkedahlen, er besofued af een rytter paa Ringerige oc hun gaar omkring oc thigger". Det viser om ikke annet at Gran var bebodd allerede i 1685! En Brynild nevnes til Aamodt ifm. egne barns dåp i 1677, 1678 og 1681 og til Gran 1684 (litt uklart) og 1686. I og med at Gran var Aamodt-eie er det her mulig å anta at det dreier seg om samme mann og at plassen var Gran i Sørkedalen. Det er vanskelig å fastslå om de første brukerne på Gran bodde på øvre eller nedre Gran. Øvre Gran var imidlertid den største gården og ble på 1800-tallet kalt leilendingsgård, i motsetning til Nedre Gran som ble kalt husmannsplass. Forskjellen på brukene var betydelig selv om begge var små plasser. Ved husmannstellingen 1828 opplyses det at øvre Gran hadde 2 hester, 4 kuer og 4 sauer/geiter, mens nedre Gran bare hadde 2 kuer og 2 sauer/geiter. Før 1737 er det svært liten informasjon tilgjengelig om brukerne på Gran. Gran er kun nevnt et fåtall ganger i sammenhenger der det er tydelig at det dreier seg om Gran i Sørkedalen (ved øvrige anledninger er det like eller mer trolig at det gjelder Gran i Østre Aker (Groruddalen). I årene 1714 og 1715 var det nemlig 3 barnedåp i Sørkedalen hvor Siri Gran (2 ganger) og Kari Gran nevnes som faddere. Gran nevnes også bl.a. ifm. en begravelse 9.8.1733 hvor det ikke er helt klart hvilken Gran-plass det gjelder, men trolig Sørkedalen. Den avdøde var "Henrik? Grans kvinne" - 75-årige Berte Bothelsdtr. Denne familien er omtalt under Hadeland. Fra 1737 er det imidlertid flere data tilgjengelig. Fra denne tiden er det også slik at det var 2 forskjellige familier på Gran; ekteparene Ole Johannesen og Gjertrud Nilsdtr, og Ole Gulbrandsen og Dorte Mikkelsdtr. Da det ikke er mulig å vite hvem som bodde på "øvre" og hvem som bodde på "nedre", må dette ikke tas alt for bokstavelig. Mer informasjon om brukerne under hhv. Gran øvre og Gran nedre.
|
||||
|
[hovedmeny Aamodt] Kronologisk
brukeroversikt
|
Gran øvre (1645) (1738 - ) Som antydet over er det før omkring 1800 høyst uklart om det var Gran øvre eller nedre de ulike brukerne bodde på. Selv om det var 2 Gran-plasser helt fra 1645, så er betegnelsene "nedre" og "øvre" kun brukt i liten grad. Brukeroversiktene ift. om brukerne bodde på enten øvre og nedre Gran blir derfor mye gjetting før 1802. Det eneste (!) holdepunkt før 1802 er husmannstellingen 1771 hvor plassene Gran og Gran nedre nevnes. Gran må da forstås som øvre Gran. Ole Gulbrandsen c.1694-1739 og Dorte Mikkelsdtr c.1700-1782 ble gift 1719 og bodde 1720 på Dortes hjemplass Østre Hullet (Ole var da soldat). Vet ikke hvor de var i perioden fram til de nevnes til Gran 1738 og 1739 (da Ole døde). Det var skifte etter Ole Gulbrandsen på Gran 1741. Ole var sønn av Gulbrand Olsen og Kari Torbjørnsdtr fra Pinslie (verifisert gjennom skiftet etter farens bror Iver Olsen på Lyse 1741). Dorte var datter av Mikkel Mortensen fra Østre Hullet. Ole og Dorte hadde følgende barn ifølge skiftene 1741;
Etter at Ole døde 1739 satt trolig Dorte Mikkelsdtr c.1700-1782 som enke på plassen fram til 1741 (ref. skiftet) eller ev. 1742 da sønnen Gulbrand døde på Aamodt-eie. Dorte ble senere (trolig omkring 1750) gm. Nils Rejersen c.1688-1775 som på 1740-tallet var bruker av Langlia i Nordmarka. Dorte var for øvrig 1.arving ved skiftet etter datteren Kari på Hagen u/Holmen i Vestre Aker 1762. Dorte og Nils bodde som gamle hos Nils' sønn Ole Nilsen på nedre Lyse. Axel Amundsen (før 1720-ett.1782, ukjent opphav) ble 1741/42 forlovet/gm. Ragnhild Jensdtr c.1710-1782 (også ukjent opphav). De nevnes til Aamodt allerede ifm. forlovelsen/vielsen. 1744 var de på Aamodt-eie og fra 1747 og til 1782 kan de identifiseres til Gran. Det er Axel Amundsen som var husmann på øvre Gran ved husmannstellingen 1771, og det er derfor rimelig å anta at det var den samme Gran-plassen de bodde på hele tiden, altså helt fra 1747. Kanskje de var på Gran (Aamodt-eie) allerede fra 1741/42? Det er vel for øvrig ikke umulig at Ragnhild Jensdtr kan ha vært søster av Peder Jensen c.1716-1783 på naboplassen Vestre Hullet u/Aamodt? Peders Jensens 3.eldste datter het dessuten Ragnhild... Jensen/dtr er imidlertid et såpass vanlig navn at det blir vanskelig å trekke noen sikre slutninger. Har funnet 4 barn av Axel Amundsen og Ragnhild Jensdtr, det kan ha vært flere (de har for øvrig en god del etterslekt, spesielt gjennom datteren Ingeborgs sønn Axel Danielsen som ble sagmester på Braaten u/Voksen);
Daniel Madsen c.1735-1781 ble c.1767 gm. Ingeborg Axelsdtr 1747-, datter av de forrige brukerne. Daniels opphav er ukjent. Alder og informasjon fra et skifte (på Pinslie 1752) utelukker f.eks. at han var sønn av Mads Andersen og Signe Olsdtr på Falla. Mangler også konkret informasjon om hvor i Sørkedalen dette ekteparet bodde i hele 12 år etter at de ble gift. De fikk nemlig minst 4 barn i årene 1768-1780 men nærmere bostedsangivelse enn Sørkedalen er ikke gitt i de kildene jeg har sjekket. Først da Daniel Madsen fra Gran døde 46 år gml. i 1781 (ved et fald ..?) får vi vite hvor de bodde. Ut fra at også enken Ingeborg bodde på Gran da hun 1-2 år senere ble gift på nytt og også i sitt 2.ekteskap, så anser jeg det som sannsynlig at de var på Gran helt fra 1768. Daniel og Ingeborg hadde altså 4 barn, det kan ha vært flere;
Det er mulig at ekteparet Daniel og Ingeborg hadde to sønner til, nemlig Mads Danielsen c.1776- og Peder Danielsen c.1780-. Mads Danielsen ble konfirmert fra Vækkerø i Vestre Aker 16 år gml. våren 1792 og Peder Danielsen fra Sollerud (naboplass til Vækkerø) 17 år gml. høsten 1797. Finner ikke Peder i 1801-folketellingen, men Mads Danielsen var 25 år, gift og sagmester på Jar i Østre Bærum. Den mulige broren Axel Danielsen var jo også sagmester så det kan jo tyde på en sammenheng. Bør undersøkes nærmere, de kan jo godt være fra en annen familie! Iver Pedersen 1755-, sønn av Peder Iversen Aamodt nordre, ble 1782/83 forlovet/gm. Ingeborg Axelsdtr 1747- enke etter forrige bruker - Daniel Madsen - og datter av Axel Amundsen Gran. De bodde på hhv. Aamodt og Gran ved forlovelsen/vielsen. Iver og Ingeborg var på Gran fra minst 1782-1787. Et pussig poeng er at de og sønnen Peder ikke er å finne ved landsomfattende søk i 1801-folketellingen. Det kan forklares ved at de var døde, men det er ikke sikkert, se kommentar for sønnen Peder. Ekteparet flyttet trolig fra Sørkedalen før 1801. Iver og Ingeborg fikk iallfall 3 barn;
Det er litt uklart hvem som overtok denne Gran-plassen etter Iver og Ingeborg, men trolig var det Peder Nilsen 1771-c.1835 og Anne Olsdtr c.1766-. De var på Gran fra minst 1795 til 1801. De nevnes begge (ev. bare hun) til Pinslie ved vielsen 1790. Peder Nilsen var sønn av Nils Pedersen Pinslie, mens Anne Olsdtrs opphav er ukjent. Men Anne kan også ha vært fra Pinslie (eller tjent der), iallfall ble en 15-årig jente med det navnet konfirmert fra Pinslie våren 1781 (hun var 34 år 1801). Et argument for at familien var på øvre Gran og ikke nedre Gran (som var minst) var at de sysselsatte en tjenestekar og to tjenestejenter i 1801, på det andre Gran-bruket (Ole Eriksens familie) var det samtidig ingen tjenestefolk. Familien flyttet trolig fra Gran i 1802 da det er kjent at neste familie kom til plassen. Mangler informasjon om hvor de ble av, men Peder bodde sine siste år (1831-1834) som livøremann hos sønnen Nils Pedersen på fødeplassen Pinslie. Peder og Anne hadde følgende barn som er kjent;
Fra 1802 overtok
Gulbrand Kristensen c.1777-c.1833 og Berte Iversdtr 1776-1853,
som tidligere (1800-1801) var på Pipenhus (se kort omtale der), som leilendinger på Øvre Gran. Gulbrands opphav er uavklart, mens Berte var datter av Iver Gulbrandsen fra nedre Lyse (og dermed niese av Kirsti Gulbrandsdtr som var gm. Ole Eriksen, bruker på Gran - trolig nedre - fram til omkring 1802). Gulbrand og Berte var brukere på øvre Gran til Gulbrand døde omkring 1833. Ved manntallet 1834 var Berte leilendingsenke på øvre Gran, mens sønnen Iver Gulbrandsen hadde overtatt ved manntallet 1836. Gulbrand Kristensen Gran er for øvrig en slags gjennomgangsfihur i deler av Holtvedts "Sørkedalshistorier", spesielt pga. hans bevarte "Kontrabok" ift. Bogstad-godset (gjeld og fordringer), som Holtvedt bl.a. bruker for å illustere utviklingen i dalen med vekslende gode og dårlige tider. I 1828 betalte Gulbrand Kristensen en årlig leieavgift på 20 spd. og 104 skilling, og det var da 2 hester, 4 kuer og 8 småfe (sauer/geiter) på øvre Gran. Gulbrand og Berte fikk mange barn, minst 10, hvorav iallfall 9 stiftet egne familier. Det gjør at dette ekteparet har ganske mange etterkommere. Har pr. des.2004 registrert omkring 425, men det finnes trolig mange flere. Ved skiftet etter Gulbrand Kristensen på Gran 20.mai 1833 var 9 av barna fortsatt i live. Boets status var; "Brutto 445 spd. 109 s. Netto 322 spd. 55 s. Heri medregnet boets løsøre for 320 spd. 72 s.". Holtvedt gjør i "Sørkedalshistorier" også et poeng ut av at Gulbrand Gran var "landbonde" og "..høyt hevet over husmenn og alminnelige arbeidere..", noe som bl.a. innebar mye arbeid med hestekjøring. Det stemmer bra med andre opplysninger om arbeidsfordelingen i dalen og husdyrbeholdningen på plassene (det var stort sett leilendingene og ikke husmennene som holdt hester). Familien til Gulbrand og Berte ble for øvrig hardt rammet av koleraen som herjet i Aker i 1853. I Sørkedalen døde 5 personer, hvorav hele 3 fra denne familien; Berte Iversdtr og 2 av de voksne barna hennes, Marte og Gulbrand. Kjenner til følgende barn av Gulbrand Kristensen og Berte Iversdtr;
Etter at Gulbrand Kristensen døde 1832/33 drev enken
Berte Iversdtr 1776-1853 Gran
øvre noen år, sammen med sine barn, før sønnen Iver Gulbrandsen offisielt overtok som leilending.
I 1835/36, altså noen år etter at forrige bruker Gulbrand Kristensen døde, overtok
hans sønn Iver Gulbrandsen
1811-1870 som leilending på Øvre Gran. Da hadde moren vært Berte Iversdtr vært "leilendingsenke" 2-3 år. Iver
Gulbrandsen ble 1839 gm. Kristine Kristensdtr c.1820-1881, datter av Kristen Gulbrandsen på
øvre Lyse. Ekteparet Iver og Kristine drev øvre Gran fra de
giftet seg og til Iver døde i 1870. Kristine ble deretter livørekone hos sønnen Gulbrand Iversen som da overtok
som leilending. Iver og Kristine hadde minst 4 barn;
[mer informasjon kommer senere] |
||||
|
[hovedmeny Aamodt] Kronologisk
brukeroversikt
|
Gran nedre (1645) (1738 - ) Ole Johannesen [Johansen] c.1688-1757 og Gjertrud Nilsdtr c.1688-1771 var trolig brukere på Gran fra minst 1737 til 1757. De var trolig barn av hhv. Johannes Olsen Venner (senere Sandbraaten) og Nils Gjerdsen Brenna. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til slektskap/ekteskap. Både for Gjertrud, som det i det hele tatt finnes svært lite informasjon om, og om Ole som heller ikke er nevnt spesielt ofte. Gjertrud Gran var fadder i barnedåp på Hullet i 1741, men ellers er det altså sparsomt med opplysninger om henne. Gjertrud Brenna nevnes imidlertid som fadder ved 2 barnedåp i Sørkedalen 1719 og 1720, samme år som Ole Johansen Brenna begravde en datter Kirsten (1 år gml. i 1719) og fikk en datter ved samme navn i 1720. Dette indikerer klart at ekteparet Ole Johannesen og Gjertrud Nilsdtr da bodde på hennes hjemplass Brenna. Navneformene Johannesen og Johansen er ofte blandet sammen i kildene og er derfor vanskelig å skille. Gjertrud Nilsdtr døde 88 år gml. i 1771 som "fattig enke" på Stubberud i Sørkedalen (hvor sønnen Johannes da bodde). Den eneste i Sørkedalen som ser ut til å passe er Gjertrud Nilsdtr fra Brenna, som var 24 år ved skiftet etter faren Nils Gjertsen på Brenna i 1712. Ole og Gjertruds trolige barn - Johannes Olsen Gran og hans søster Kirsti Olsdtr Pipenhus (se Pipenhus for nærmere informasjon) - hadde begge døtre som het Gjertrud. Da disse 3 Gjertrudene (på et unntak nær) er de eneste med navn Gjertrud i Sørkedalen på 1700-tallet, så virker det sannsynlig at Gjertrud Nilsdtr fra Brenna var mor til Johannes Olsen og Kirsti Olsdtr og at de kalte opp døtrene etter henne. Ole Johannesens opphav er også "ubekreftet". Imidlertid mener jeg det er en god mulighet for at han var sønn av Johannes Olsen Sandbraaten og dermed sønnesønn av Ole Olsen Venner. Den Ole Johannesen som var sønn og sønnesønn av de overnevnte nevnes ved skifter på Venner 1712 og 1715. Ole var hhv. 24 og 26 år ved skiftene og 1712 står det at han var tjener på Solberg. Aldersmessig passer den Ole Johannesen som bodde på Gran 1737 til han døde som "gift mand" på Gran i Sørkedalen 1757 (72 år gml.) godt overens med den Ole Johannesen som er omtalt i skiftene over. Ole og Gjertrud hadde i hvert fall 3 barn som er kjent ...
Neste brukere var Johannes Olsen c.1722-1798 og Berte Jensdtr c.1720-1798. Johannes var trolig sønn av de forrige brukerne på denne Gran-plassen, Ole Johannesen og Gjertrud Nilsdtr. Han bodde på Gran da han ble konfirmert 1744 og ved vielsen med Berte i 1748. Berte Jensdtrs opphav er ukjent. Johannes og Berte nevnes flere ganger til Gran i perioden 1748-1759. Fra 1760 var de på Stubberud-eie, der de også begge døde 1798 (men det er ukjent hvilken Stubberud-plass de var på!). De hadde minst 7 barn hvorav flere ble gift og fikk etterkommere;
Ved manntallet 1762 bodde Kristoffer Mikkelsen c.1694-1764 og Anne Eriksdtr (før 1742-) på Gran. Har lite informasjon om dette paret, men Kristoffer er trolig identisk med den Kristoffer Gran som døde 1764 og ble oppgitt å være ca? 70 år gml. Kristoffer var trolig på nedre Gran da brukeren på det andre Gran-bruket ved manntallet 1762 senere kan identifiseres til øvre Gran (ref. husmannstellingen 1771). Den neste 10 årene (1765 - 1774) er det uklart hvem som bodde på plassen. Fra 1775 nevnes så Ole Eriksen c.1744- og Kirsti Gulbrandsdtr 1746-ett.1819 til Gran. De ble gift 1769 og bodde 1771 på Kjelsaas u/Lyse og 1773 på Aamodt (som trolig betyr Gran). Dette ekteparet var på Gran fra minst 1775 til 1802. Etter 1802 er det uklart hvor de bodde. Kirsti var yngste datter av Gulbrand Nilsen på Lyse nedre (som opprinnelig var fra Brenna) og bodde på hjemplassen nedre Lyse ved skiftet etter faren 1768 og ved vielsen 1769. Kirsti var i live så sent som ved skiftet etter sønnen Erik Olsen i 1819. Har ikke funnet Ole Eriksens eksakte opphav, men han var trolig fra Ringerike i Buskerud da en kommentar ifm. vielsen har en referanse dit "NB: Han viiste attest fra Ringerige, at han var frie fra Ægteskabs løvte der, samt stillet lovlig caution". Ole og Kirsten fikk minst 7 barn fra 1771 til 1789.
[mer informasjon kommer senere]
|
||||
|
[hovedmeny Aamodt] Kronologisk
brukeroversikt [Bruk 2]
|
Vestre Hullet (1645) (ca.1744 - 1917) [dagens Berg og Granli] Som det framgår av innledningen for Aamodt-plassene, var Hullet allerede i 1645 en plass under Aamodt, som også Gran (2 plasser) og Pipenhus. Det er lite sannsynlig at noen av disse plassene var bebodd i 1645, men det er selvfølgelig vanskelig å fastslå det med sikkerhet. Ifm. 1666-manntallet er vestre Hullets naboplass i sør - Gran - nevnt, mens vestre Hullet og Pipenhus ikke er å finne. 1666-manntallet har riktignok samme oppsitter på selve Aamodt som også på Gran, nemlig eieren Ole Bentsen, noe som virker mistenkelig. Ifølge matrikkelen av 1723 var det 2 oppsittere på Aamodt og 2 husmenn. Det er ikke enkelt å vite hvilke plasser husmennene satt på, men ut i fra størrelsen på brukene virker Øvre Gran og Vestre Hullet som de mest sannsynlige kandidatene. Når det gjelder Vestre Hullet er det viktig å være oppmerksom på mulige sammenblandinger med Østre Hullet. Begge plasser blir svært ofte bare referert til som Hullet/Holle/Hollet e.l. Plassene hadde imidlertid fram til 1749 forskjellige eiere. Vestre Hullet blir i en del sammenhenger kalt Aamodt-Hullet eller Hullet u/Aamodt. I tillegg til mulig forveksling med Østre Hullet kommer flere plasser andre steder i Aker som har dette navnet, bl.a. i Maridalen og i Østre Aker. Kirkebøkene presiserer noen ganger om det er en plass i Sørkedalen, men altså ikke alltid. Hvorfor plassen har fått det tilsynelatende lite flatterende navnet "Hullet" er ikke åpenbart. Som beskrevet under Østre Hullet har den plassen trolig fått sitt navn pga. beliggenheten nede ved Langlielva i dalsøkket mellom to høye åser. En slik forklaring passer ikke like godt til Vestre Hullet, selv om plassen faktisk lå nede i et lite dalsøkk, ved bekken (Kvernhusbekken/Ødegårdsbekken) som renner forbi Bergendal og Hullet og videre ut i Heggelielva. Betegnelsen Vestre er antagelig bare lagt til for å skille plassen fra den andre Hullet-plassen (Østre). Den andre tolkningsvarianten av plasser med navn Hullet er ifølge O.Ryghs "Norske gaardnavne" en nedsettende betegnelse. Siden plassen eksisterte allerede 1645 så er nok det en mindre sannsynlig forklaring og naturbetegnelsen Hullet i betydning "lavt i terrenget" er vel derfor mer trolig. Grav er et tilsvarende navn med samme betydning. Vestre Hullet ble nedlagt i begynnelsen av århundret, men navnet er benyttet så sent som i folketellingen 1917. De gamle bygningene var da i dårlig stand og ble revet, og to nye (og mindre) plasser bygget opp; Berg og Granli. Berg og Granli har åpenbart fått sine navn fra naboplassene Bergendal og Gran. Berg ligger omtrent der gamle Vestre Hullet lå, dvs. rett sør for Bergendal, mens Granli er plassert lenger øst, nærmere Gran-plassene. Da dette web-stedet primært omhandler tiden før 1900 så vil Berg og Granli ikke bli omtalt i særlig grad. Granli er første gang (?) nevnt ved manntallet 1922. Som for Østre Hullet (dagens Elveli og Øverli) lå det nok et ønske om navnebytte ut fra de dårlige assosiasjoner som plassnavnet "Hullet" lett gir. Spesielt siden den lokale uttalen uten tvil har vært "Hølet". Ref. bl.a. Reidar Holtvedts "Sørkedalshistorier" hvor oppsitteren rundt 1850 - Hans Jensen - bare blir kalt for "Hans Hølet". Holtvedt gjør i sin bok et poeng ut av å gjengi den lokale dialekten. Brukere Hulle/Holle/Hullet og Aamodt og Aamodt-eie, er betegnelser som er brukt flere ganger før 1750 og som kanskje benyttes om brukere på Vestre Hullet. En sikker kobling til Vestre Hullet (Hullet u/Aamodt) får vi imidlertid først ved manntallet 1762. Da listes nemlig Østre Hullet (Øster Stubberud) sammen med Grøttum, mens Hullet listes for seg selv mellom Gran-plassene og Bergendal. Dermed kan vi altså slutte at det var Vestre Hullet. Det samme ekteparet som vi 1762 finner på [Vestre] Hullet ble også 1756, 1758, 1760, 1761 (samt 1766 og 1767) nevnt til Hollet/Holle og 1749 og 1752 til Aamodt-eie. Ifm. barnedåp 1747 så er ikke bosted oppgitt, mens bosted ved barnedåp 1755 bare er oppgitt som Sørkedalen. Ekteparet var Peder Jensen c.1716-1783 og Anne Isaksdtr c.1721-1797. De ble gift 1744 og Peder bodde da på Aamodt og Anne på Hadeland. Ved konfirmasjonen våren 1739 (17 år) bodde han på Aamodt-eie. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til dette, da farsnavnet ved begge anledninger ser ut som Jonsen og ikke Jensen. Peder Jensen døde 67 år gml. på "Holle" i 1783. Det gir et fødselsår omkring 1716, mens konfirmasjonen over tyder på 1722 ev. 1721. Om dette er samme person så antyder jo det at Peder Jensen var fra Aamodt-eie og dermed kanskje fra Vestre Hullet, hvor han i all fall senere er registrert som bruker. Ifølge kirkeboken dør en Jens Hansen (fornavnet litt utydelig) 64 år gml. som "gift mand" på Aamodt-eie i 1745. Det kan kanskje ha vært Peders far og forrige bruker på Vestre Hullet? Har ikke funnet andre spor etter Jens Hansen. En Maren Borgersdtr dør 71 år gml. som enke på Aamodt-eie i 1755. Kanskje enke etter Jens? Peders kone het altså Anne Isaksdtr og var fra Hadeland i Sørkedalen (bosted både ved konfirmasjonen 1738 og ved vielsen 1744). Hun var etter all sannsynlighet søster av Nils Isaksen Hadeland, Marte Isaksdtr Røa ødegaard og Ingeborg Isaksdtr Solberg. Faren var trolig Isak Torkelsen, bruker på Ballerud i Østre Bærum fra minst 1715 til 1736 (søsteren Marte Isaksdtr bodde på Ballerud 1735/36). Anser det ellers som sannsynlig at Peder og Anne bodde på Hullet u/Aamodt fra vielsen i 1744 til Peder døde i 1783. Peder og Anne hadde minst 8 barn og alle var jenter! Berte, Mari, Ragnhild, Aleth, Ellen, Kari, Malene og Marte. De var født i perioden 1745 til 1766.
I tillegg til at to av døtrene til Peder og Anne bodde på Berger 1789/90 og 1793, døde Anne Isaksdtr selv på Venner-eie i 1797 (Berger er Venner-eie). Kan moren, med barn, ha flyttet til Berger da mannen døde i 1783, eller ev. senere ifm. eldstedatteren Bertes giftemål 1789/90? Anders Madsen c.1747-, sønn av Mads Andersen Falla, og Berte Pedersdtr 1744-, datter av forrige bruker - Peder Jensen - var på "Hullet" både da deres eldste datter ble født 1771 og døde 1774. De var trolig inderster. Det mangler informasjon om dette ekteparet mellom 1775 og 1782 da Berte - som enke - får et barn utenfor ekteskap! Dvs., det er ikke sikkert at Berte fra Vestre Hullet er identisk med enken Berte Pedersdtr fra Sandbraaten som 1788 (forlovelse 1787) blir gm. Nils Olsen og som 1782 fikk datteren Kristine utenfor ekteskap (med samme Nils Olsen som far). Nils Olsen og Berte Pedersdtr (i hhv. sitt 1. og 2.ekteskap) med datteren Kristine bodde ved folketellingen 1801 på Venner-eie, trolig Dølebraaten. Den teorien er det imidlertid vanskelig å få verifisert (!), bl.a. fordi det finnes en annen Berte Pedersdtr f. ca.1736 og datter av Peder Jørgensen Pinslie. Hun var i live så sent som 1764 ved skiftet etter moren Kirsti Pedersdtr på Pinslie. Anders og Berte Maria fikk iallfall følgende barn (det kan ha vært flere)..
Neste brukerfamilie dukker opp allerede i 1774. Det er selvfølgelig vanskelig å si om de først var inderster og kun etter en stund overtok som oppsittere, eller om de drev plassen fra dette tidspunktet. Kildene i denne perioden opplyser stort sett bare om bosted og ikke om stilling. Det var Jens Gulbrandsen 1746-1796 og Dorte Olsdtr 1752-c.1835 som kom til Vestre Hullet i 1774. Jens var sønn av Gulbrand Pedersen fra nedre Lyse (fra farens 2.ekteskap med Synne Jensdtr) mens Dorte var Ole Nilsen Brennas barn nr.12 (av 15) fra farens 2.ekteskap med Kari Zachariasdtr fra Grøttum. De bodde begge på sine hjemplasser Lyse og Brenna da de ble gift i 1774. Det er ifm. et dødfødt "pigebarn" de nevnes til Hullet i 1774. Deretter nevnes de de neste 20 årene jevnt og trutt til Vestre Hullet, selv om stedsbetegnelsene varierer en del. Ref. følgende liste som kan stå som eksempel på typiske stedsbetegnelser fra kirkebøker og skifter, stort sett lett å plassere, men de byr også på noen utfordringer og kilder til mulige feilslutninger;
Eksemplene illustrerer viktigheten av å være kritisk, men også kreativ! De tre siste innførslene er jo direkte feilaktige! Vanskelig er det i denne perioden også sammenblandingen med Østre Hullet. Der bodde nemlig Jens Arnesen og Kirsti Gulbrandsdtr. De hadde 4 barn, Gulbrand, Mari, Kari og Berte som var født omtrent på samme tid som Jens Gulbrandsen og Dorte Olsdtr barn med samme navn! Når det så ofte bare refereres til Hullet/Hollet i Sørkedalen kan det være vanskelig å skille. F.eks. konfirmeres høsten 1795 Berte Jensdtr fra Hullet. Det kan gjelde både Berte fra østre- og vestre Hullet som begge var født våren 1781. Jens Gulbrandsen "Holle" i Sørkedalen kjøpte i 1789 Nordmarksplassene Magobraaten [Bråtan], Elvika og Jordbærbakken [Bakken] i Hakadal i Nittedal for 299 daler. Det var eieren av Elnes i Hakadal som solgte plassene, og det var ingen mindre enn Jens' halvbror Hans Gulbrandsen Langlia! Etter Jens' død 1796 solgte konas nye ektemann - Jon [Jan] Pedersen Hullet - i 1807 eiendommene videre til sine stesønner Gulbrand Jensen og Ole Jensen. Gulbrand kjøpte [Mago]braatan med rettighet i Elnes skog for 200 daler og Ole kjøpte Elvika, Bakken [Jordbærbakken] og en del av Braatan som ble kalt Braatanenga også for 200 daler. Jens Gulbrandsen 1746-1796 og Dorte Olsdtr 1752-ca.1835 fikk minst 10 barn, hvorav 5 har (til dels stor) etterslekt;
Da Jens Gulbrandsen døde 1796 ble enken Dorte Olsdtr gift på nytt med den betydelig yngre Jan [Jon] Pedersen c.1772-c.1835 (trolig fra Sollerud i vestre Aker). Ved folketellingen 1801 oppgis hans alder til 25 år, mens hun var 49! Jan (navnet også skrevet Jaen, Jahn og John) og Dorte var også på vestre Hullet ved manntallene 1832 og 1834. Dortes farsnavn er da skrevet Gulbrandsdtr, men da hennes alder fortsatt er 20-25 år mer enn Jan, kan det kan vel vanskelig være andre enn Dorte Olsdtr (hennes 1.ektemann het Gulbrandsen)? Alternativt må Jan ha giftet seg på nytt med en betydelig eldre kvinne, hvilket vel var lite aktuelt da han ikke behøvde å gjøre det for å beholde plassen. Han hadde vel i så fall valgt en yngre kone? Fra omkring 1820 (verifisert fra 1827/28) var det 2 bruk på vestre Hullet. [Bruk 1, 1827 - 1917] Det ene bruket ble altså drevet av Jan [Jon] Pedersen og Dorte Olsdtr, som også i 1801. De nevnes som oppsittere ved husmannstellingen 1828 og som leilendinger ved manntallene 1832 og 1834. De er omtalt ovenfor. Ved manntallet 1832 finner vi også deres fostersønn Jens Amundsen 1811-1881 på gården. Han var - som nevnt over - sønn av Amund Jensen vestre Hullet og født på Grorud i Lommedalen i 1811. Dorte Olsdtr var altså hans farmor. Jens ble 1833 gm. Helle Hansdtr fra Venner. Helle var datter av Hans Jonsen fra Tanberg i vestre Bærum og født på Tanberg i 1810. Helles familie flyttet til nordre Venner i 1812. Fra manntallet 1836 listes Jens Amundsen 1811-1881 og Helle Hansdtr 1810-1883 som leilendinger på det ene bruket på vestre Hullet (de var inderster 1834). De var leilendinger på plassen helt til 1875. Begge døde på Solberg, hvor de trolig bodde sine siste år. Både sønnen Andreas og datteren Martine var bosatt på Solberg på denne tiden. Av deres minst 8 barn ble i all fall 3 gift;
Sønn av de forrige brukerne, Andreas Jensen 1845-1907, ble 1871 gm. Anne Nikoline Amundsdtr 1845-ett.1907, datter av Amund Nilsen Bergendal, og overtok etter hvert som leilendinger på Vestre Hullet. De var inderster på plassen fra 1871 til 1873 og leilendinger fra 1878 til Andreas døde 1907. En gang mellom 1875 og 1891 ble det for øvrig nok en gang bare et bruk på Vestre Hullet. I 1874-1875 var Andreas og Anne inderster på søndre Solberg hos Andreas søster Martine m/famile. Det er mulig at de bodde utenbygds i 1876-1877. Anne bodde som enke på Vestre Hullet noen år etter at Andreas døde. Hun flyttet trolig fra Sørkedalen omkring 1915. Andreas og Anne hadde minst 10 barn,
Etter at Andreas Jensen døde i 1907 ble plassen antagelig allerede året etter overtatt av Martin Olsen Haga 1872-1916 og Eline Pedersdtr 1872-ett.1935. Martin var sønn av Ole Hansen på Haga u/Aamodt, mens Eline var fra Kopervik på Karmøy (ukjent opphav). Eline flyttet til Aker i 1892. Martin Olsen var for øvrig fetter til Anne Amundsdtr - enke etter forrige bruker Andreas Jensen. I 1895 fikk Martin og Eline sitt første barn på Martins hjemplass Haga, mens de ved folketellingen 1900 og fram til 1908 drev nordmarksplassen Storflaatan i Norderhov [Ringerike kommune]. Om de kom til Hullet allerede 1908 er ikke verifisert, men de var iallfall der da Martin Olsen døde bare 44 år gml. i 1916. Ved manntallet 1917 var enken Eline og yngstesønnen Ole inderster på Hullet hos datteren Klara og hennes ektemann Karl Nilsen (se under). Har registrert 3 barn av Martin og Eline;
Neste - og siste - bruker på Vestre Hullet ble Karl Nilsen 1892-1979, sønn av Nils Nilsen Lysebraaten. Han var gm. Klara Eugenia Martinsdtr 1895-1927, datter av Martin Olsen Haga, forrige bruker av vestre Hullet. De nevnes til Vestre Hullet ved manntallet 1917. Ved det kommunale valgmanntallet 1922 bodde de trolig på samme plassen, men da kalles plassen Granli. Familien flyttet til Lysebraaten 1924 og Klara døde der 1927. Ved manntallet 1935 var enkemannen Karl Nilsen [Karl Lysebråten] på nettopp Lysebraaten. Sammen med ham bodde da 3 døtre, samt svigermoren og svogeren. Karl Nilsen og Klara Martinsdtr hadde minst 3 barn;
[mer informasjon kommer senere] Jens Gulbrandsen og Dorte Olsdtr (brukere på vestre Hullet) sin yngste sønn, Hans Jensen 1795-1853, ble omkring 1816 gm. Marte Gulbrandsdtr 1797-1853, datter av Gulbrand Nilsen fra Holtet u/Bogstad. Da nest eldste sønn ble født i 1818 er det litt uklart om de bodde på Holtet eller Hollet! Fra barn nr.3 i 1821 og fremover var de imidlertid på Hullet (dvs. vestre Hullet). Hans og Marte var først parallelle brukere med Hans' mor Dorte Olsdtr og stefaren Jan [Jon] Pedersen. Det er litt uklart når de ble samtidige brukere (Hans og Marte kan jo ha vært inderster noen år), men Hans kalles i alle fall husmann i 1827 og oppsitter sammen med Jan [Jon] ved husmannstellingen 1828. Ekteparet Hans Jensen 1795-1853 og Marte Gulbrandsdtr 1797-1853 og deres barn nevnes til Vestre Hullet en rekke ganger i årene deretter. Bl.a. ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843 hvor de var leilendinger. Hans Jensen ble for øvrig (som gift mann) i 1822 far til en datter Gunnhild født utenfor ekteskap. Barnemoren var den kun 16-årige nabojenta Anne Gulbrandsdtr fra Gran. Fra 1836 var det Hans Jensens brorsønn Jens Amundsen som var samtidig bruker med Hans på Vestre Hullet (se bruk 1). "Hullet" er for øvrig ved husmannstellingen 1828 samt ved sønnene Peder og Nils' dåp 1830 og 1834 plassert under LYSE og ikke under Aamodt. Har ikke funnet andre belegg for Vestre Hullet som Lyse-eie hverken før eller senere. De to delene av vestre Hullet ser for øvrig ut til å ha vært like store. Ved husmannstellingen 1828 da Jan [Jon] Pedersen og Hans Jensen drev hver sin del, var husdyrbeholdningen 1 hest, 3 kuer og 6 småfe (sauer/griser/geiter) på hver av plassene. Hans og Marte døde begge i koleraepedemien i 1853, som 2 av 5 ofre i Sørkedalen. Se nærmere forklaring under Stubberud-plassen Lønaas. Reidar Holtvedt har omtalt hendelsesforløpet i sin bok "Sørkedalshistorier" fra 1945. Av deres 9 barn ble minst 4 gift og fikk etterslekt;
Ole Hansen 1821-ett.1891 og Maren Iversdtr 1827-ett.1827 ble gift 1854 og var leilendinger på Vestre Hullet fra minst 1855 til 1867 (trolig fra 1854). I 1875 hadde de flyttet fra Vestre Hullet og var da leilendinger på nedre Lyse. Ole var sønn av de forrige brukerne på vestre Hullet - Hans Jensen og Marte Gulbrandsdtr - som begge døde i koleraepedemien 1853, og Maren var datter av Iver Andersen på Kjelsaas u/Lyse. Ole og Maren hadde minst 5 barn, kanskje flere. De bodde som livørefolk på Bergendal søndre hos sønnen Hans Olsen m/familie ved manntallet 1891. Hele storfamilien (Ole, Maren og sønnen Hans m/familie) flyttet deretter fra Sørkedalen til Bærum omkring 1891/92. Folketellingen 1900 viser at Ole Hansen da var enkemann hos sønnen Hans Olsen m/familie på Storengen v/Jar i Østre Bærum. Barn av Ole og Maren;
Den siste leilending på denne delen av Vestre Hullet var derfor trolig Hans Sørensen 1825- gm. Anne Larine Larsdtr 1822-, som var leilendinger på denne plassen allerede 1868 og så sent som ved manntallet 1875. Hans og Anne Larine ble gift 1849 i Haslum kirke i Bærum. Hans var sønn av Søren Olsen og Ragnhild Hansdtr [ev.Olsdtr] fra Danielsbraaten/Kampen øverst i Lommedalen i Vestre Bærum, mens Anne Larine var datter av Lars Hansen og Anne Torgersdtr og født på Fossum-eie i Østre Bærum. De var begge på Vensaas i Lommedalen ved vielsen. Begge disse områdene i Bærum grenser for øvrig inn mot Sørkedalen. De bodde etter vielsen noen år i Lommedalen som husmannsfolk under Vensaas og Guriby, men kom etter hvert til Fossum-eie hvor Hans var "Arbeider". Ved folketellingen 1865 var de på plassen Østre Haugen u/Fossum der Hans var "Kulbrænder m. Jord" De hadde iallfall følgende barn;
Vet for øvrig ikke hvor lenge denne familien var på Vestre Hullet etter 1875. En gang mellom 1875 og 1891 så ser det ut som det nok en gang bare ble et bruk på Vestre Hullet (se bruk 1).
|
||||
|
[hovedmeny Aamodt] Kronologisk
brukeroversikt
|
Pipenhus (1649) (ca.1750 - ) Pipenhus er som Gran og Vestre Hullet en gammel plass og er nevnt allerede i 1645. Plassen lå da - som også senere - under Aamodt (se innledningen under Aamodt). Det er ikke sannsynlig at Pipenhus var bebodd i 1645. Manntallet 1666 har heller ikke opplysninger om Pipenhus. Matrikkelen av 1723 nevner 2 oppsittere (leilendinger) på Aamodt og 2 husmenn. Pga. størrelsen på Aamodt-plassene (hvor Pipenhus ikke er av de største) var det trolig Gran og Vestre Hullet og ikke Pipenhus som var bebodd, men det er naturligvis usikkert. Pipenhus nevnes (som de andre Aamodt-plassene) iallfall ved manntallet 1762 og også ved husmannstellingen 1771. Om navnet Pipenhus så finnes det en "legende" om at det skal ha blitt til ved at det var den eneste plassen hvor det røyk av pipa (etter svartedauen). Men den historien er nok en romantisk fantasi rundt det merkelige navnet. Faktum er allikevel at ingen har noen riktig god forklaring på hva navnet betyr eller kommer av. Kan det f.eks. være finsk? Nei, det er lite trolig da plassen er nevnt så tidlig som 1645 (hvor den trolig lå øde), altså før finneinnvandringen tok til for alvor. De første sikre brukere på plassen finner vi derfor først i 1755. Det var da skifte etter Jens Larsen c.1721-1755. Enke var Kirsti Olsdtr 1720-c.1756. Det var skifte etter Jens fra 1755-1759 og også enken døde under skiftet (skifte etter henne på Pipenhus 14.8.1759). I selve skifteteksten er det noen slektskapskommentarer som gjør det trolig at Jens Larsen var sønn av Lars Andersen nedre Grøttum, og Kirsti Olsdtr søster av Johannes Olsen Gran (og dermed datter av Ole Johannesen Gran). Jens Larsen og Kirsti Olsdtr ble gift 1744 og fikk i årene frem til 1756 minst 5 barn;
Det står i skiftet etter Jens Larsen at enken var fruktsommelig og døde mens skiftet etter Jens pågikk (men det varte da også i 4 år ...). Den yngste sønnen Jens (oppkalt etter sin nylig avdøde far) ble ganske riktig født i 1756 kort etter at faren døde. Familien er nevnt til Aamodt-eie 1750, 1751, 1752, 1755, 1756 og altså Pipenhus 1755, 1758 (da sønnen Ole døde 6 år gml.) og 1759. Det betyr nok i praksis at de bodde på Pipenhus (som var Aamodt-eie) i hele denne perioden. Et poeng her er også navnene på barna; eldstedatteren Barbro er åpenbart oppkalt etter sin farmor Barbro [Barbara] Jonsdtr som det var skifte etter på Grøttum 1732, og datteren Gjertrud hadde trolig sitt navn etter mormoren Gjertrud Nilsdtr fra Brenna (ikke verifisert). Det er nemlig slik at de eneste "Gjertrud'er" i Sørkedalen (har funnet kun ett unntak) var Gjertrud Nilsdtr Brenna c.1688-1771, Gjertrud Johannesdtr 1748- og Gjertrud Jensdtr 1750-1751. De to sistnevnte var døtre av søsknene Kirsti Olsdtr Pipenhus og Johannes Olsen Gran, hvilket sterkt indikerer at deres mor het Gjertrud. Aldersmessig passer altså dette bra med Gjertrud Nilsdtr fra Brenna, 24 år 1712 ifølge skiftet etter faren Nils Gjertsen på Brenna og også noenlunde med alderen ved Gjertrud Nilsdtr egen begravelse 1771. Jens Larsens bror Jon Larsen (gm. Mari Olsdtr Pinslie) døde som broren tidlig, men også han rakk å få en datter med navn Barbro (1747). Søskenbarna med navne Barbro er lett å forveksle (Barbro Jensdtr c.1744- og Barbro Jonsdtr 1747-). Sistnevnte vokste opp hos moren Mari Olsdtr og stefaren Ole Nilsen på Slora og ble etter hvert gm. Hans Andersen Dølebraaten. Ved manntallet 1762 var det Kristoffer Jensen c.1730-ett.1801 og Ragnhild Arnesdtr 1735-1795 som var på Pipenhus. De ble gift 1758 og bodde året etter på hennes hjemplass Ringerike i Sørkedalen da eldstebarnet ble født. Så altså Pipenhus 1762, før de imidlertid kort tid etter flyttet til Solberg, hvor de var leilendinger på nordre Solberg fra 1765. De og deres barn vil bli omtalt nærmere der. Kristoffers opphav er ukjent, men Ragnhild (Randi) var datter av Arne Eriksen (som var født på Pinslie men senere ble leilending på Tømte og deretter på Ringerike i Sørkedalen). Det var Ragnhild søster Ingeborg m/ektemann som deretter overtok på Pipenhus; Kristen Gulbrandsen c.1738-, sønn av Gulbrand Mikkelsen Fossum i Østre Bærum og Ingeborg Arnesdtr 1738-1779, datter av Arne Eriksen Tømte (senere Ringerike) var på Pipenhus 1763-1766. De ble gift 1761 og deres eldste barn ble født på Ingeborgs hjemplass Ringerike i Sørkedalen i 1762. Etter at de flyttet fra Pipenhus var de fra 1767 på Kristens hjemplass Fossum i Østre Bærum. Kristens far - Gulbrand Mikkelsen - var husmann på Fossum-plassen "Oset" ved sin død 1752. Kristens farfar var Mikkel Fossum, leilending på selve Fossum. Kristens mor bodde på Fossum-eie da hun døde 1780, og skiftet ble holdt på plassen "Solvegg" u/Fossum samme år. Ved husmannstellingen 1771 for Østre Bærum kalles plassen Kristen og Ingeborg bodde på for "Lille Fossum". Ingeborg døde 1779 på Fossum og det var skifte etter henne samme år på plassen "Kalbakken" u/Fossum. Etter at Ingeborg døde har Kristen kanskje flyttet tilbake til Sørkedalen. I hvert fall døde deres yngste sønn Halvor - "Christen Gulbrandsens søn" - bare 9 år gml. på Aamodt i 1780 ifølge Aker kirkebok. Sønnen Gulbrand Kristensen som senere (fra ca.1796) ble leilending på Aamodt nordre, sies ved skiftet etter morfaren Arne Eriksen på Ringerike i 1784, å bo "hos sin fader paa Aamodt i Lommedalen". Det skal vel trolig være Aamodt i Sørkedalen, spesielt siden Kristen Gulbrandsen ble konfirmert fra Aamodt i Aker kirke 1787. Det er mao. grunn til å tro at Kristen Gulbrandsen var på Aamodt i Sørkedalen i perioden 1780-1787, men det er naturligvis ikke lett å vite om han var oppsitter, husmann på en av plassene, eller bare inderst. Et poeng er uansett at hans søster Berte Gulbrandsdtr i 1777 ble gm. Mikkel Pedersen, sønn av Peder Iversen bruker på nordre Aamodt! Koblingene var altså mange. Kristen Gulbrandsen og Ingeborg Arnesdtr hadde minst 6 barn, men 4 døde før de rakk å fylle 10 år...
I 1766, samme år som Kristen Gulbrandsen m/familie nevnes til Pipenhus for siste gang, ble Nils Jordsen [Jöersen] 1738-1804 gm. Kirsti Nilsdtr c.1740-ett.1801 (ukjent opphav). Nils var sønn av Jord [Gjerd/Iver] Nilsen fra Østre Hullet (opprinnelig fra Brenna). Bosted er for øvrig ikke angitt nærmere enn Sørkedalen ved vielsen. Imidlertid var Kirsti Nilsdtr Pipenhus blant fadderne i en barnedåp på Langlia i Sørkedalen 1767. Kirsti er ikke funnet konfirmert i Aker 1761- eller senere, og det er derfor trolig at "fadder" Kirsti var en voksen kvinne. Anser det derfor som sannsynlig at dette er den samme Kirsti som året før ble gm. Nils Jordsen. Nils og Kirsti ble imidlertid ikke lenge på Pipenhus, og allerede 1769/70 var de flyttet til Løkeberg u/Lyse. De og deres barn er nærmere omtalt der. Ved husmannstellingen 1771 var Nils Iversen c.1724-ett.1776 husmann på "Pippenhuus u/Aamodt". Nils var tidligere (dvs. fram til minst 1767) oppsitter på det ene av tre Aamodt-bruk. Nils Iversen var sønn av Iver Pedersen Kjelsaas u/Lyse. Som redegjort for under Aamodt nordre kan Nils Iversen m/familie ha kommet til Pipenhus via/vha. noen "bytter". Det kan nemlig se ut som det omkring 1767 ble et bytte av plasser/brukere mellom Nils Iversen (fra Aamodt til Pipenhus), Søren Iversen (fra Tømte til Aamodt), Amund Jonsen (fra Aamodt til Tømte), og altså Kristen Gulbrandsen (fra Pipenhus til Fossum-eie). Tidsmessig passer det ikke helt med Nils' ankomst til Pipenhus, men "ting" ble utvilsomt satt i bevegelse og det kan kanskje ha vært nok? Nils Iversen og Søren Iversen var for øvrig brødre (som også oppsitteren på Aamodt nordre, Peder Iversen) fra Kjelsaas i Sørkedalen. Nils Iversen var ved manntallet 1762 gm. Sissel Pedersdtr (ukjent opphav). Ved datteren Martes dåp 1758 ser hennes navn riktignok mer ut som Sigri Hansdtr (var det kanskje 2 personer?). Ved skiftet etter moren på Ringerike i Sørkedalen 1776 står det trolig om Nils (uklart) at han bor på en plass under Aamodt, altså f.eks. Pipenhus. Har kun funnet 1 barn av Nils og Sissel...
1777 konfirmeres for øvrig en Ole Kristensen 18 år gml. fra Pipenhus. Har ikke funnet ut noe mer om ham. 1783 ble så Marte Nilsdtr Pipenhus 1758-ett.1801 gm. ungkaren Johannes Brynildsen c.1738-ett.1801 (ukjent opphav). Marte var datter av forrige bruker på Pipenhus - Nils Iversen. Marte og Johannes nevnes til Pipenhus også i 1786. I tillegg er de ved en rekke anledninger nevnt til Aamodt (Pipenhus var Aamodt-eie); 1784, 1789, 1794, 1795 og 1798. Da Pipenhus faktisk ikke nevnes særlig ofte i kirkebøkene i den samme perioden (1789-1798), virker det sannsynlig at det var Pipenhus "Aamodt" innebærer i denne sammenhengen. Det styrkes også av at datteren Marte Johannesdtr har Pipenhus som bosted ved konfirmasjonen 1799. Kort tid etter må imidlertid familien ha flyttet, for ved folketellingen 1801 var de på Fossum i Østre Bærum, hvor Johannes Brynildsen (63 år) var dagarbeider på Fossum bruk. De flyttet trolig 1799/1800. Det er imidlertid vanskelig å finne spor etter familien i kirkebøkene for Asker etter 1800. Kanskje de flyttet tilbake til Aker kort etter 1801? Johannes og Marte hadde barna;
Kilde for de neste brukerne er Holtvedts "Sørkedalshistorier", hvor han forteller om "kontrabogen" til Gulbrand Kristensen Gran. Gulbrand kom til Gran øvre i 1802 etter å ha være et par år på Pipenhus. En "Contra Bog for Gulbrand Chr:sn Pippenhus med Peder Anker paa Bogstad Gaard" refererer Holtvedt til. Har ikke klart å finne ut hvor Gulbrand Kristensen kom fra. Vær oppmerksom på "forvekslingsfaren" med navnebroren (som tidligere bodde på Pipenhus) og som ble leilending på nordre Aamodt. Den Gulbrand er omtalt over. Gulbrand Kristensen c.1777-c.1833 Pipenhus - senere øvre Gran - var gm. Berte Iversdtr 1776-1853, datter av Iver Gulbrandsen fra nedre Lyse. Mer om dette ekteparet under Gran øvre. [mer informasjon kommer senere]
|
||||
|
[hovedmeny Aamodt] Kronologisk brukeroversikt Hans Jensen 1828-1849,Ole Hansen 1861-1875, Anders Amundsen 1891, 1900-1922, Martin Olsen 1895, Bjarne Kristiansen 1932, Emma Andersdtr [Kristiansen], enke, 1935,
|
Haga (1828) Haga [eller Hagen / Hagan] ligger nord for Nordre Aamodt og vest for Pipenhus.
Navnet indikerer at området opprinnelig ble brukt fra en annen plass (hestehage, havnehage e.l.). Pipenhus er
nærmeste nabo og Haga kan kanskje være skilt ut fra nettopp Pipenhus (se kommentar lenger ned). Haga er en
liten plass som ble etablert relativt sent, trolig i 1820-årene, men kanskje allerede rundt 1800.
Det er nemlig en mulighet for at Haga er en av de navnløse Aamodt-plassene som nevnes ved folketellingen 1801.
Det var 3 gårdbrukere (dvs. leilendinger) på Aamodt i 1801. 2 på nordre og 1 på søndre. I tillegg var det 5
husmannsfamilier og 2 dagleierfamilier. 4 av husmannsfamiliene kan med stor grad av sikkerhet (ut fra annen
tilgjengelig informasjon) kobles til hhv. Vestre Hullet, Gran øvre og- nedre, samt Pipenhus. Den siste
husmannsfamilien er imidlertid svært vanskelig å plassere. De listes i tellingen etter folkene på Vestre Hullet,
Gran øvre og nedre, men foran folkene på Pipenhus. Denne familien er nevnt til Aamodt-eie 1798-1811 og var
tidligere (1785-1794) på Stubberud-eie, hvor det merkelig nok også er usikkert hvilken plass de holdt til på.
Ekteparet het Tollef Engebretsen c.1751- og Mari Nilsdtr c.1748-.
De ble gift i Norderhov på Ringerike høsten 1775, og kom noen år etter til
Sørkedalen. Dette ekteparet og deres barn er nærmere omtalt under Stubberud-plassen
Falla (hvor det ikke er verifisert at de faktisk bodde!).
De fikk mange barn og 3 av barna kom til plasser i området rundt Haga, nemlig nedre Gran, Pipenhus og Kjelsaas
u/Lyse. Deres sønn Ole Tollefsen Pipenhus er omtalt nedenfor ifm. at hans barn er nevnt til Haga i årene rundt 1830.
Den første familien som med sikkerhet kan knyttes til Haga (nevnt dit første gang 1828) hadde
tidligere bodd på Grøttumsbraaten. Det var
Hans Jensen c.1786-1872 og
Gunnhild Madsdtr c.1785-før 1861.
Deres opphav er ukjent, men folketellingen 1865 viser om ikke annet at Hans var fra
Ringerike i Buskerud. Har ikke funnet noen av dem i folketellingen for 1801. Ekteparet var iallfall
1820-1825 på Grøttumsbraaten, kanskje lenger da de allerede 1815 var
på Grøttum-eie. En gang mellom 1825 og 1828 kom de så til Haga u/Aamodt. Der var de fra minst 1828 til 1849 (og
Hans som enkemann og livøremann hos sønnen Ole helt til 1872). Det er ifm. Bogstad-godsets leilendingsoversikt fra
1828 som Hans Jensen nevnes til Haga for første gang. Det var da 2 kuer og 3 småfe (sauer/geiter)
på Haga. Hans Jensen betalte dette året 2 spesidaler og 48 skilling i avgift, hvorav 96 skilling var for leie av ovn (!). Av sørkedalsplassene var det faktisk kun Venneraasen og de 2 Grøttumsbraatenplassene som betalte mindre avgift enn Hans Jensen. Det stemmer i og for seg bra med at plassen var relativt nyopprettet, og forklarer kanskje også hvorfor det var et poeng å flytte til Haga fra Grøttumsbraaten.
Som nevnt ovenfor bodde det muligens også en annen familie på Haga i årene 1828-1831. Det gjelder Ole Tollefsen 1793-1852 og Karen Sørine Gulbrandsdtr 1794-. Ole Tollefsen var sønn av Tollef Engebretsen som kanskje var bruker på Haga rundt 1800 (se ovenfor) og er nærmere omtalt under Stubberud-eie (Falla). Ekteparet Ole og Karen Sørine var oppsittere på naboplassen til Haga - Pipenhus - i perioden 1828-1852. Det er imidlertid slik at noen av deres barn ved ulike anledninger i årene 1828, 1829 og 1831 er nevnt til Haga (og ikke til Pipenhus hvor familien bodde 1828, 1832 og senere). Det betyr at Ole Tollefsen kanskje også var bruker på Haga? Alternativt eksisterte det en kobling mellom plassene, f.eks. ved at Haga kanskje ble skilt ut fra Pipenhus? Var kanskje Haga først et underbruk/delbruk av den betydelig eldre plassen Pipenhus? Kan betegnelsene Haga og Pipenhus i en periode ha blitt brukt om hverandre? Kildene er for øvrig en konfirmasjon 1831 og flere innførsler i skoleprotokollen for Sørkedalen for årene 1828-1829.
Ole Hansen 1822-1883, sønn av de forrige brukerne, ble 26.12.1856 gm.
Kari Nilsdtr 1830-, datter av Nils Pedersen Pinslie. De overtok Haga etter hans foreldre og var husmannsfolk der fra minst 1861 til Ole døde i 1883. På Haga var husdyrbeholdningen i 1875 3 kuer, 1 kalv og 3 sauer. I tillegg dyrket de litt bygg, havre og poteter. Etter at mannen døde i 1883 er det litt uklart om enken og barna ble værende på Haga, men de var der nok til minst 1891 (se kommentar for datteren Nikoline nedenfor). Ved manntallet 1891 var det ellers en annen famile på Haga, mens Kari, 2 av barna (Nikoline og Martin), samt en losjerende, var på en navnløs plass som bare benevnes Aamodt-eie (Haga var jo også Aamodt-eie). Kari kalles da husmannsenke med jord. Ekteparet Ole Hansen og Kari Nilsdtr hadde minst 5 barn;
Da brukerne ved manntallet 1891 var på Haga bare kort tid (ca. 1 år) før de flyttet fra plassen, men senere kom tilbake til Haga igjen for godt, har jeg funnet det rikig å nevne husmannsfolket i 1895 først. Det var Martin Olsen 1872-, sønn av forrige bruker Ole Hansen Haga. Martin var gm.
Eline Pedersdtr 1872- (ukjent opphav) fra Kopervik, Karmøy i Rogaland. Ekteparet var trolig bare få år på Haga før de flyttet til Storflåtan på Krogskogen [Norderhov/Ringerike] og var der til 1908, da de kom tilbake til Sørkedalen og ble leilendinger på Aamodt-plassen Vestre Hullet hvor de også er nærmere omtalt.
Som nevnt ovenfor var det ved 1891-manntallet kommet andre brukere til Haga. Det var Anders Amundsen 1858-1948, sønn av Amund Nilsen Bergendal, og
Maren Kristiansdtr 1863-1950, datter av Kristian Eriksen Slaktern. Anders og Maren hadde 1883-1890 vært husmannsfolk på Bergendal, før de altså nevnes til Haga i 1891. Der var de imidlertid bare kort tid og i 1892-1895 var de på en av Solberg-plassene. Ved folketellingen 1900 finner vi dem så igjen som husmannsfolk på Haga. Denne gangen ble de på Haga for godt. Anders var husmann på Haga ved manntallet 1891, ved folketellingen 1900, og ved manntallene 1907, 1917 og 1922. Ved manntallet 1935 var Anders og Maren pensjonister hos datteren Emma som da drev Haga. Et pussig tilfelle ifm. overgang til familenavn ser vi ved manntallet 1917. Da har Anders og Maren, og datteren Emma, etternavnet Amundsen (altså Anders farsnavn), mens sønnen Hilmar kalles Andersen! Kjenner til følgende barn av Anders Amundsen og Maren Kristiansdtr;
[mer informasjon kommer senere]
|
||||
|
[hovedmeny Aamodt] Kronologisk brukeroversikt
|
Sme'Aamodt [Solbakken] [mer informasjon kommer senere]
|
