Prosjektinformasjon [kildeoversikt]

Fra og med 24.10.2003 er Sørkedalens bosettingshistorie blitt en del av Robert Christian Skogly's Akers befolkningshistorie. Sørkedalssidene beholder imidlertid sitt gamle utseende og menyvalg, og undertegnede - Erik L. Grøttum - vil fortsatt være redaktør/skribent. En videre samordning av Aker-informasjonen og Sørkedal-informasjonen vil skje på sikt, men hvordan og i hvilken form er ennå ikke avklart. Intensjonen med flyttingen av sidene er å forbedre samarbeid-, koordinering- og videre arbeid, samt gjøre det lettere for brukerne å benytte seg av relevant materiale som er samlet og/eller skrevet av ifm. Aker/Sørkedalen. 

Omfang og avgrensing ...

Fokus er primært på 1700-tallet, sekundært 1600-tallet og 1800-tallet. 

Informasjonen er i utgangspunktet et resultat av kildeavskrifter mm. som jeg og andre har gjort ifm. egen slektsforskning, og ifm. Sørkedalen historielags intensjon om kartlegging av kilder. Historielagets målsetning er på sikt å lage en bygdebok for Sørkedalen, men dette er på idéstadiet, basert på frivillig innsats og heller ikke formelt vedtatt som et prosjekt. Jeg understreker derfor at dette nettstedet er et privat initiativ og ikke organisert av historielaget.

Gjennom dette arbeidet har jeg samtidig bygget opp oversikter over hvilke personer som på ulike tidspunkter bodde på de forskjellige gårdene og plassene i dalen, og også hvem som var i slekt med hvem. Noen av disse slektskapsforbindelsene er verifisert, andre er mer eller mindre solide antagelser. Det sistnevnte skal forhåpentligvis fremgå klart. 

Da det etter hvert har vist seg at familiene i Sørkedalen ofte hadde nære forbindelser med befolkningen i Nordmarka, så er personer, gårder og plasser derfra også tatt med. Fokus er for Nordmarkas del på de plasser som lå i Aker (med unntak for Langlia) og geografisk nærmest Sørkedalen. Nordmarksplassene som sogner til Maridalen, eller tilhører Nittedal/Hakadal, Lunner, Jevnaker eller Norderhov er kun unntaksvis tatt med. 

Standardisering av navneformer

Har valgt å standardisere varianter av navn på personer, plasser og gårder. Det betyr i praksis at f.eks. Kari, Karen, Karie vil bli gjengitt som Kari, at Christoffer, Christopher, Kristopher og Kristoffer vil bli gjengitt som Kristoffer, og at Zakarias, Sacarias, Sakarias, Sacharias, Zacharias osv. vil bli gjengitt som Zacharias. Det samme gjelder farsnavnene. Hovedprinsippet er at en norskpreget moderne navneform er valgt (men hva er nå egentlig den moderne versjonen; Kristian eller Christian?). Det viktige er derfor ikke valget av navneformen, men det faktum at det altså gjennomført en standardisering (én form er valgt). 

En av årsakene til at dette er gjort er at navn som på 1700-tallet ble skrevet på mange ulike måter, faktisk var det samme navnet. Det er lett å slå fast da samme person over tid ble listet (gjengitt) i kirkebøkene under forskjellige avarter av navnet. Dette skyldes primært at det ikke fantes en fast måte å skrive navn på. Navn på personer og steder var altså muntlige. Det var derfor opp til presten å tolke navnet for deretter å velge den skriftlige formen som han mente var korrekt. Av den grunn finner man f.eks. ingen med det vanlige navnet Pål (eller Paal) i kirkebøkene for Aker på 1700-tallet. Isteden vil man finne et vell av Paul-, Poul-, Povel- og Poffuel'er. De het altså alle Pål (Paal) hvis de var av vanlig norsk bondeslekt. Prester-, embedsmenn-, adel- og utlendinger er unntatt fra denne regelen.

Utover 1800-tallet endres imidlertid situasjonen og det blir bl.a. gradvis en differensiering av tidligere identiske navn. Maren blir etter hvert et annet navn enn Mari, Randi noe annet enn Ragnhild. På slutten av 1800-tallet blir det dessuten mer vanlig - og fra 1920-tallet obligatorisk - med familienavn. Tidligere var gårds- og plassnavn kun adressebetegnelser. Flyttet Isak fra Hadeland til Tømte sluttet han å være Isak Hadeland og ble isteden Isak Tømte. 

Har generelt valgt å benytte dobbel a [aa] istedenfor [å], da å først ble introdusert rundt forrige århundreskifte (c.1900). Før den tid ble å gjennomgående skrevet med dobbel a. Dette gjelder både personnavn og gårds- og plassnavn. Varierende navneformer av gårds- og plassnavn (samt nåtidens offisielle eller vanlige versjon) vil etter hvert bli tilføyd, men det er ikke en prioritert oppgave.

Kildeavskriftene inneholder stort sett også en standardisert navnevariant for hver person og plass. Men for hver person og plass vil det samtidig også framgå den "originale" formen (som ble brukt i den aktuelle innførselen i kirkeboken, manntallet etc.).

Kilder

Materiale som dekker større områder, f.eks. de landsomfattende folketellingene 1801, 1865 og 1900 på Arkivverkets tjeneste Digitalarkivet, og andre kilder med større nedslagsfelt (Robert Chr. Skoglys Akersider på www.ager.no, Tore Vigerusts web-sider, samt diverse litteratur), er altså ikke tatt med i denne oversikten da de dekker større områder enn Sørkedalen/Nordmarka. En litteraturliste er laget. For øvrig har DIS - Data i Slektforskning - en meget god oversikt over hva som er tilgjengelig av relevant informasjon fra hele landet;

Årsaken til at endel materiale er upublisert er bl.a. manglende korrekturlesing!

Litteratur: 

• Yngvar Hauges bøker om Bogstad (spesielt bind I "Bogstad 1639-1775"), 1955
• Reidar Holtvedts "Sørkedalshistorier", 1945
• Reidar Holtvedts " Fra Nordmarka og Krokskogen", 1972
• Henning Sollieds "Akersgårder", 1947 
• P.Blix "Bidrag til Oslo-skogenes historie", 1939
• Edvard Bulls "Akers historie", 1918 
• "Aker 1837-1937", Akers kommunes verk fra 1942 (1958) om kommunenes egen virksomhet (4 bind + suppl.bind fra 1958 for perioden 1937-1947)
• Andreas Holmsens artikkelserie fra St.Halvard 1963 " Ødegaarder i Oslo-herrad", 
• Nils Petter Thuesens "Oslos historie i årstall", 2001
• Oslo byleksikon (4.utg.), Kunnskapsforlaget 2000
• Sørkedalen historielags tidsskrift "På stubben" (nr.1-26 foreligger pr. dato)
• Finnemanntallet 1686 (utgitt for kjeldeskriftfondet av Erik Opsahl og Harald Winge), Oslo 1990
• Skattematrikkelen 1647 (bind) II Akershus fylke, redigert av Rolf Fladeby og Hans Try, Norsk lokalhistorisk institutt 1969
• Egil Collett Aabel "Nordmarksfolk, plasser og slekter gjennom 300 år", 1985
• Kristian Østberg "Finnskogene i Norge", 1978 (men opprinnelig publisert i tidsskriftet Norsk Geografisk Tidsskrift 1931-1939)
• Trygve Christensen "Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen" 1997,
• Trygve Christensen " Sørkedalen vel 100 år : 1898-1998", 1998,
• Trygve Christensen "Skogfinner og finnskoger", 2002
• Ole Jørgen Benedictow "Svartedauen og senere pestepidemier i Norge", 2002,
• Husmannstellingen 1771, gjengitt i St.Halvard 1949 i en artikkelserie av Arno Berg,
• Tor Børsting og Bodil Moum Børsting "Stedet hvor alle trives : Fra Sognsvann og omegn (osv.)", 2000
• Finn Holden "Akersgårder i Oslo, en landsens byhistorie", 2003
• T.Bjøro, O.Næss, Ø.Rødevand [red] "Røa mot år 2000 : Historien om en bydel i Oslo", 1999
• Eivind Heide "Røa, Voksen, Huseby, Hovseter, Holmen gjennom tidene", 1980
• Eivind Heide "Lysakerelva : Lokalhistorie fra Ullern, Bestum, Lilleaker, Lysaker og Vækerø", 1983
• Birger Kirkeby "Bygdebok for Nittedal og Hakkadal", 1968
• Tallak Moland, "Historien om Nordmarka gjennom de siste 200 år", 2006
• Thor Mourud, ""Kirkebye Stangjerns Hammer i Maridalen", 1999
• Arne Mohus, "Husmannsplasser i Bærum, del 4 Østre Bærum", Bærum bibliotek, Bekkestua 1996
• Martha Østensvig, "Bygdebok for Askim, gårdshistorien", bind 1, 1965
• Ulf Grøndahl, "Bygdebok for Askim, gårdshistorien", bind 2-3, 1987
• Ved en kommité [Halvdan Koht, M.Tveten mfl.], "Bærum - en bygds historie, 2 bind", Bærum kommune, 1920-1924
• Liv Marthinsen og Harald Winge, "Asker og Bærum til 1840", Universitetsforlaget, 1983
• Birger Kirkeby, "Bygdebok for Nittedal og Hakadal", 2 bind, Nittedal kommune, 1965-1968
• Birger Kirkeby, "Enebakk bygdebok, 3 bind", Enebakk kommune, 1981-1991
• A. Lagesen, "Ringerikske slekter, oplysninger om slekter og slektsgaarder", 3 bind, 1927-1935
• Arne Bugge Amundsen, "Trøgstad kulturhistorie 1500-1800", Trøgstad kommune, 2004

Til sist: Alle kommentarer og tilbakemeldinger - også om feil, mangler og feilslutninger mottas med takk! (mailadressen er erik.grottum@online.no).

vennlig hilsen

Erik L. Grøttum