Kirkebøker

[183]

Husmennene i Aker, Bærum og Asker hadde i gamle dager plikt til hoveriarbeid på Bygdø Kongsgård. "Til gaardens rydning og forbedring samt dens indhegning", skulle de gjøre et dagsarbeid hvert tredje år. Det mentes at denne ordning var begynt i 1720-30-årene. Den første tiden ble det drevet på med stor kraft. Husmennene bruktes mest til rothogging og til gjerdesetting.

Det var selvfølgelig uhyre tungvint å ha alle disse husmennene rekende en dag hver og det falt nok besværlig, særlig for de avsidesliggende husmenn. Stattholder Benzon klager i 1756 over at de ofte skulker.  De fikk da en bot på 24 skilling hver, som lensmannen hadde å inndrive.

Stiftamtmann Levetzau, som den moderne og praktiske mann han var, vil få slutt på det hele. I 1775 unnlater han helt enkelt å tilsi husmennene, men det koster ham 100 rd. til dagleiere. Han foreslår derfor for rentekammeret, at hoveriarbeidet oppheves, og at han bevilges 100 rd. årlig i erstatning. Dette får han ikke rentekammeret med på, så sannsynligvis har hoveriarbeidet fortsatt. Hvor lenge vet vi ikke.

Levetzau vedlegger sitt forslag en omhyggelig fortegnelse over husmannsplassene i de tre herreder, 484 tilsammen.

Disse gamle plassene må ha en viss topografisk interesse, så jeg medtar her en fortegnelse over plassene i Aker, opptatt av lensmann B.N. Knoph i 1771. Jeg kjenner ikke noen annen fortegnelse over plassene her, men i matrikkelen av 1723 står det hvor mange som ligger under hver gård. Ved folketellingen av 1801 står anført de husmenn med jord som hører til de forskjellige gårder, men navnene på deres husmannsplasser er ikke anført.

[184]

Noe som er sikkert er at antallet av husmannsplasser steg betraktelig i midten av 1700-årene. Selvfølgelig finnes det enkelte gårder som har færre plasser i 1771 enn i 1723, men ved de avgjort fleste er antallet plasser økt, for en dels vedkommende ganske betraktelig. Således hadde Aasen i 1723 3 plasser, men i 1771 16, ved Nordre Skøyen hadde antallet gått opp fra 1 til 9, Bredtvedt fra 2 til 7, Voksen fra 6 til 12. Dette skyldtes selvfølgelig en bevisst politikk. Nordre Hellerud hadde i 1723 bare én husmannsplass. I 1742 var ikke antallet økt, men det anføres at der er plass for flere, og i 1759 er der hele 4 plasser og i 1771 5.

Sannsynligvis har bevegelsen med anlegg av nye husmannsplasser kulminert i 1770-årene. Mot slutten av 1700-årene ser det ut til at det atter er gått tilbake, flere plasser er nedlagt igjen.

Jeg har ikke hatt anledning til å undersøke i hvilken utstrekning navnene ennå eksisterer. En del finner en på kartene, men de aller fleste mangler der.

Arno Berg.

Alt innen parantes og de tre siste kolonnene er tilføyelser, som forfatteren [Arno Berg] har gjort. Betegnelsene i kolonne "strøk" betyr følgende:

S. Sørkedalen.
U. Ullern.
V. Vestre Aker.
G. Grefsen.
GH. Grorud og Høybråten.
Ø. Resten av Østre Aker.
N. Nordstrand.
M. Maridalen.
Nordm. Nordmarka.
O. Gårder som nå er lagt under Oppegård.
Byen. Gårder som ved byutvidelsen 1858-1870 kom inn under byen.

[Selve tabellene over husmannsplassene, er innatt under Akers befolkningshistorie-området.]

[Transkribert av Robert Chr. H. Skogly, april 2003]

Takk til Erik L. Grøttum, som gjorde meg oppmerksom på artikkelen.